Grunntilskudd gir lik finansiering av like krav

Grunntilskudd gir lik finansiering av like krav

Hovedprioriteringen i fremtidens finansiering av private barnehager må være å sikre et finansieringssystem som legger til rette for jevnere og høyere kvalitet i tilbudet til barna.

For å ivareta mangfoldet av tilbud i barnehagesektoren må fremtidens finansiering av private barnehager sikre alle barnehager stabile rammevilkår og muligheter for en bærekraftig økonomi, samtidig som barnehagene kan levere et tilbud i tråd med nasjonale og lokale krav.

Etablering av grunntilskudd legger til rette for at alle barnehager i alle kommuner skal ha forutsetninger for å oppfylle nasjonale krav. Grunntilskuddet beregnes med utgangspunkt i hvor mye det i gjennomsnitt koster kommunene å drive barnehager innenfor gjeldende bemannings- og pedagognormer. Deretter vil tilskudd til private barnehager justeres med et lokalt påslag etter hvilken reell bemanning det er i kommunale barnehager i hjemkommunen.

Kunnskapsgrunnlaget om kvalitet i barnehagene understreker viktigheten av tilstedeværende pedagoger og høy ansatt-tetthet. I Norge er disse faktorene lovfestet med nasjonalt vedtatte minimumsnormer for pedagog- og bemanningstetthet.

OECD anbefaler å knytte økonomiske ytelser til valgte mål og å forenkle finansieringssystemet. Dagens finansieringssystem er ikke tilpasset innføringen av nye nasjonale krav. Tilskuddene til private barnehager har ikke økt i takt med økte krav, og varierer stort fra kommune til kommune.

Kvalitets- og mangfoldmodellens viktigste bidrag til å ivareta mangfoldet i sektorener at alle barnehager skal få et grunntilskudd. Grunntilskuddet skal være basert på kostnadene som alle kommuner i landet i gjennomsnitt bruker på drift av egne kommunale barnehager.

Grunntilskuddet skal sikre innfrielse av nasjonale minimumskrav til pedagog- og bemanningstetthet, samfunnets forventning om ordnede lønns- og arbeidsvilkår og nye krav som måtte komme til senere.

Små kommunale barnehager trekkes ut av beregningen av grunntilskuddet, samtidig som små private barnehager får et høyere administrasjonspåslag enn større private barnehager. Slik ivaretas prinsippet om at private barnehager får tilskudd som bygger på kostnadene i tilsvarende kommunale barnehager.

I dagens system utgjør manglende finansiering av nye kvalitetskrav, nedgang i barnetall, politisk uro om offentlig finansiert velferd og inngripende reguleringsforslag en risiko for den videre driften av mange private barnehager. Grunntilskuddet skal redusere denne usikkerheten, slik at barnehagene har den nødvendige forutsigbarheten til å utvikle kvaliteten i tilbudet til barna. Grunntilskuddet skal også gi barnehager over hele Norge større sikkerhet for at de i fremtiden kan forbli en del av mangfoldet i barnehagesektoren.

I kvalitet- og mangfoldmodellen må alle barnehager innfri lovens minimumskrav til pedagog- og bemanningstetthet. De nasjonale minimumskravene finansieres av et grunntilskudd. Kommunen som barnehagemyndighet kan avkorte tilskuddet til barnehager som ikke innfrir minimumskravene.

Kommunen får i tillegg anledning til å stille lokale krav til pedagog- og bemanningstetthet utover nasjonale krav. Lokalt vedtatte tilleggskrav til pedagog- og bemanningstetthet må finansieres lokalt. Kommunen som barnehagemyndighet kan avkorte tilskuddet til barnehager som ikke innfrir lokalt vedtatte tilleggskrav til pedagog- og bemanningstetthet.

Modellen tar også høyde for at staten eller kommunen kan innføre krav til fagarbeidertetthet i den enkelte barnehage, og at kommunen som barnehagemyndighet skal kunne avkorte tilskuddet til barnehager som ikke innfrir nasjonale eller lokale krav til fagarbeidertetthet. Finansiering av fagarbeidertetthet må finansieres fra staten dersom det er et nasjonalt krav, og fra kommunen dersom det er et lokalt krav. Tilsvarende mekanismer kan innarbeides for nasjonale eller lokale krav til inntak av lærlinger.