I kvalitets- og mangfoldsmodellen er det to mekanismer som vil gjøre det enklere å ha økonomisk bærekraftig drift av små barnehager:
- Innføring av grunntilskudd gir økonomisk sikkerhet for at barnehager i alle kommuner får finansiert nasjonale krav, for eksempel eksisterende og nye normer.
- Små private barnehager får høyere administrasjonspåslag per barn enn større private barnehager. Dette finansieres ved at kostnader til de minste kommunale barnehagene trekkes ut av beregningsgrunnlaget for grunntilskudd. Dermed får små private barnehager kompensasjon for ulemper som er særlig forbundet med smådrift, samtidig som større barnehager ikke får kompensasjon for smådriftsulemper som disse barnehagene ikke har.
Punk1 1 er redegjort for i egen artikkel om grunntilskudd. Her følger en nærmere forklaring av punkt 2:
Påslaget for administrasjonsutgifter dekker de utgifter kommunen har som barnehageeier til fellesadministrasjon som gjelder drift av kommunale barnehager. Dette omfatter sektoruavhengige utgifter knyttet til blant annet regnskap og revisjon, personalfunksjon og IKT-tjenester. Utgifter tilknyttet HMS og bedriftshelsetjeneste omfattes også.
Private barnehager får denne delen av tilskuddet i form av et sjablongpåslag, ettersom det er knyttet til kostnader til kommunal barnehagedrift som det ikke er hensiktsmessig å regnskapsføre på den enkelte kommunale barnehage.
Administrasjonspåslaget er i dag på 4,3 prosent. Det finnes per dato ingen indikasjoner på at nivået er altfor høyt eller altfor lavt. Dagens administrasjonspåslag foreslås videreført til barnehager over en viss størrelse.
I perioden 2014-2018 hadde mindre barnehager gjennomsnittlig lavere årsresultat enn større barnehager. Dette endret seg i 2019, trolig som en konsekvens av at en betydelig andel av de minste barnehagene fra og med høsten 2018 og ut 2020 fikk ekstra øremerkede midler til å innfri bemanningsnormen.
Denne ordningen er nå avsluttet, og det er grunn til å tro at små barnehager igjen vil få gjennomsnittlig lavere årsresultat enn større barnehager dersom det ikke blir endringer i finansieringen.
En grunn til at små barnehager er under press, er at de ikke har de samme stordriftsfordelene som kommuner og større private barnehager har. Dette ønsker PBL å bruke Kvalitets- og mangfoldsmodellen til å justere for.
I Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 3, åpnes det for at små kommunale og små private barnehager kan behandles særskilt:
«Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager [...].»
I kvalitets- og mangfoldsmodellen innebærer dette at kostnaden til små kommunale barnehager trekkes ut av beregningen av grunntilskuddet, samtidig som små private barnehager uavhengig av eierskap skal motta et høyere administrasjonspåslag enn øvrige barnehager.
Selv om det bærende elementet for økonomisk bærekraft og sikkerhet for innfrielse av nasjonale krav i alle barnehager skal sikres gjennom grunntilskuddet, vil en med slike mekanismer sikre at små barnehager får dekket sine ekstra kostnader, samtidig som større private barnehager ikke kompenseres for kostnader som er særlig forbundet med å drive små barnehager.
Hvor grensen skal gå for når barnehager regnes som små, og hvilket nivå administrasjonspåslaget til små private barnehager skal være på, må utredes nærmere.