PBL klager etter vedtak som forskjellsbehandler kommunale og private barnehager

Advokat Espen Rokkan er direktør for PBLs arbeidsgiveravdeling.

PBL klager etter vedtak som forskjellsbehandler kommunale og private barnehager

Arendal kommune fattet før jul vedtak om å redusere foreldrebetalingen, men bare i sine egne barnehager. Det uttalte målet er å gjøre kommunale barnehager mer attraktive i en kommune med flere barnehageplasser enn barn. PBL mener vedtaket er ulovlig og saken prinsipielt viktig.

Publisert:

Barnehageloven slår fast at kommunen «skal behandle private barnehager som mottar tilskudd, likeverdig med kommunale barnehager.»

Et kommunestyrevedtak fra før jul utfordrer denne likebehandlingen.

Arendal kommune har for 2021 vedtatt å redusere foreldrebetalingen med 500 kroner i måneden for foreldre/foresatte med barn i kommunale barnehager. Kommunen har likevel lagt til grunn maksimalpris ved beregning av tilskuddssatsene til private barnehager for 2021.

Dette gjør at private barnehager ikke settes i stand til å redusere foreldrebetalingen tilsvarende.

PBL har sendt klage

PBL mener dette er i strid med både loven og forskriftens bestemmelser om likeverdig økonomisk behandling.

Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) er ikke enig og har stadfestet at kommunens vedtak ikke er i strid med regelverket.

Ettersom saken både er viktig for medlemsbarnehagene i Arendal, og fordi den likebehandlingsprinsippet er utfordret, har PBL sendt klage til Utdanningsdirektoratet (Udir).

Kommunens finansieringsandel økes

– Litt forenklet foregår beregningen av tilskudd til private barnehager ved at kommunen hver høst legger kostnadene for sine egne barnehager fra to år tilbake til grunn, og deretter trekker fra antatt foreldrebetaling i kommunale barnehager for neste år. Dette danner grunnlag for hvilket tilskudd private barnehager skal ha per barn. Hvis 100 prosent av driftsutgiftene skal dekkes, og foreldrenes finansieringsandel reduseres fra 18,5 til 16 prosent, vil den kommunale finansieringsandelen måtte øke tilsvarende, sier direktør Espen Rokkan i PBLs arbeidsgiveravdeling.

PBL er av den oppfatning at det er den vedtatte foreldrebetalingen for tilskuddsåret som skal brukes som kommunens «inntekt», og ikke den statlig fastsatte maksprisen.

Espen Rokkan fastslår at det vil være åpenbart i strid med regelverket om kommunen som bevilgningsmyndighet aktivt forskjellsbehandler barnehager økonomisk. Han er tydelig på at det er lov å vedta lavere foreldrebetaling enn maksprisen, men at det ingen steder åpnes for at dette bare skal gjelde kommunale barnehager.

Kommunale plasser på «billigsalg»

Det går om lag 10.000 færre barn i norske barnehager i dag sammenlignet med 2013. Mange kommuner opplever overkapasitet i egne barnehager som en utfordring. Dette er både med tanke på kostnadene per barnehageplass og med tanke på å oppfylle politiske mål om selv å ha en gitt andel av barnehageplassene lokalt.

Da Arendal kommune før jul vedtok å sette ned foreldrebetalingen i de kommunale barnehagene med 500 kroner per måned, var et uttalt mål å få flere småbarnsforeldre til å ville søke plass i kommunale barnehager.

Kommunen anslår at inntektsbortfallet for 2017 utgjør 2,75 millioner kroner. PBL har regnet ut at det vil koste ytterligere åtte millioner kroner dersom også private barnehager settes i stand til å redusere foreldrebetalingen tilsvarende.

–  Det sier seg egentlig selv: Alle barn i kommunens barnehager er innbyggere i kommunen, og fortjener likebehandling. Aktiv forskjellsbehandling, særlig når det forsøkes gjort gjennom bruk av skattepenger for å påvirke etterspørselen i kommunens favør, er ikke beskyttelsesverdig, sier Espen Rokkan og legger til:

–  Saken illustrerer også noen helt klare utfordringer som vi vil møte dersom kommunene i fremtiden får økt frihet til selv å avgjøre hvordan finansieringen av barnehagesektoren skal foregå.

Regneeksempler basert på makspris

I sin behandling av saken viser Statsforvalteren i Agder til en regelverkstolkning som Utdanningsdirektoratet foretok i 2017. Der heter det blant annet:

«Utdanningsdirektoratet har publisert regneeksempler for beregning av tilskudd på nettsidene våre. I regneeksemplet som baserer seg på dagens forskrift framgår det at kommunen skal trekke fra foreldrebetaling basert på maksprisen fra tilskuddsåret.

Basert på dette mener vi at kommunen skal trekke fra maksprisen for foreldrebetaling ved beregning av tilskudd. Det vil derfor ikke påvirke tilskuddssatsen dersom kommunen tar lavere foreldrebetaling enn maksimalprisen i egne barnehager.»

PBL: Feil begrepsbruk

I klagen til Utdanningsdirektoratet skriver PBL:

«Det antas at disse «uttalelsene» rett og slett er feil begrepsbruk og baserer seg på en misvisende oppfatning av de økonomiske sammenhengene som tilskuddsregelverket baserer seg på.»

PBL avslutter brevet slik:

«Det bes om at Utdanningsdirektoratet snarlig presiserer at foreldrebetaling i tilskuddsåret skal trekkes fra ved beregning av tilskuddssatsene. Utdanningsdirektoratet må presisere at i de tilfeller kommunene har vedtatt en betalingssats for kommunale barnehager som er lavere enn nasjonal maksimalpris, må den lokalt bestemte betalingssatsen brukes i kommunens tilskuddsberegning.»