I det store flertallet av saker beregner kommunene lavere tilskuddssats enn det barnehagene har krav på.
– Man skulle tro at kommunene hadde lært seg regelverket til nå. Men tallene viser at de gjør mer feil enn noen gang før. Da kan man bare forestille seg hvordan det går med likebehandlingen dersom kommunene får totalansvar – både for å utforme regelverket og følge det, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Bommer tross tydelig oppskrift
Senest 31. oktober hver høst skal alle landets kommuner med både private og kommunale barnehager fastsette driftstilskuddssatser for kommende år.
Tilskuddssatsene skal beregnes med utgangspunkt i driftskostnadene i kommunale barnehager i hjemkommunen to år i forveien.
Gjennom en mal utarbeidet av KS og PBL kan kommunene følge en oppskrift for å forsikre seg om at alt blir gjort i henhold til regelverket.
Likevel er det mange kommuner som bommer. Enten ved at de legger inn feil foreldrebetaling, feil kostpenger, feil sykelønnsrefusjoner eller feil forskuttering av forventet lønns- og prisvekst, for å nevne noe.
– PBL gjennomfører hvert år kontroll med satsvedtakene i nærmere 200 kommuner. Vanligvis finner våre økonomer feil i 40-60 prosent av tilfellene. Men for 2024 er det gjort feil i hele 69 prosent av kommunene. Det er lite tillitvekkende, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Som oftest for lavt
Når kommunene gjør feil i satsberegningene, blir vedtatt tilskuddssats som oftest lavere enn det de private barnehagene etter loven har krav på. Men også når kommunene beregner for høy tilskuddssats, tar PBL kontakt og sørger for at feilen blir rettet opp.
For 2024 har tilskuddskontrollen resultert i at private barnehager i mer enn 70 kommuner får totalt 159 millioner kroner mer i tilskudd enn i opprinnelig vedtak. I 15 kommuner har tilskuddskontrollen ført til en reduksjon i tilskudd på 49 millioner kroner.
Totalt har PBLs arbeid flyttet på noe over 208 millioner tilskuddskroner denne vinteren. Det er nesten 90 millioner kroner mer enn året før.
Alta: Oppjustert med 25 prosent
Det finnes i dag ikke noe offentlig tilsyn med kommunenes satsberegninger. Skal barnehagene få de tilskuddene de har krav på, er de avhengige av at PBL gjør denne jobben.
I en del tilfeller dreier det seg om relativt små beløp. Andre steder er feilene så store at det ville hatt alvorlige konsekvenser for de private barnehagene dersom de ikke hadde blitt rettet opp.
I Alta økte tilskuddssatsene med nesten 25 prosent etter at PBLs økonomer kontrollerte regnestykket til kommunen. Småbarnssatsen var i det opprinnelige vedtaket på 229.573 kroner, men er senere oppjustert til 286.823 kroner.
For de private barnehagene i Alta utgjør dette trolig mer enn 27 millioner kroner i 2024.
I motsatt ende av skalaen hadde Nes kommune i høst beregnet småbarnssatsen nesten 25.000 kroner for høyt. Da PBL påpekte feilen, sparte kommunen om lag 27 millioner kroner.
Trenger tydelig regelverk
1. november sendte regjeringen ut et høringsnotat med en rekke forslag til endringer i barnehageloven. Ett av dem går ut på å avvikle det nasjonale regelverket for beregning av tilskudd til private barnehager, og i stedet pålegge kommunene å lage egne forskrifter for dette.
Både PBL, private barnehager og et stort flertall av kommunene har i høringen stilt seg kritisk til dette forslaget.
I den forbindelse har PBL fått kritikk for ikke å ha tilstrekkelig tillit til at kommunene kan forvalte et større ansvar for barnehagesektoren.
– Tallene fra vinterens tilskuddskontroll bekrefter imidlertid at veldig mange kommuner ikke klarer å beregne tilskuddssatser som likebehandler barnehagene. Men ettersom vi har et klokkeklart nasjonalt regelverk å forholde oss til, får vi rettet opp feilene gjennom konstruktiv dialog og noen ganger klagesaker. Et kommunalt frislipp, der adgangen til å bruke skjønn er betydelig, vil gjøre dette tilnærmet umulig, sier Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.