Regjeringen la onsdag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Ettersom regjeringspartiet Ap trenger støtte fra partiene SV, Rødt, MDG og Senterpartiet for å få flertall for et budsjett, vil det komme endringer på flere områder.
Endelig statsbudsjett for 2026 blir ventelig vedtatt i desember.
Dette er noe av det regjeringen foreslår på barnehagefeltet:
Maksprisen blir uendret
- Regjeringen ønsker å holde foreldrebetalingen uendret. Det betyr at maksprisen blir 1200 kroner i måneden som hovedregel. En rekke tynt befolkede kommuner vil fortsatt ha makspris på 700 kroner, mens tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark fortsatt skal ha gratis barnehage.
Ettersom maksprisen ikke reguleres i takt med lønns- og prisveksten i samfunnet, innebærer forslaget at barnehageplassene i realiteten blir billigere i 2026 enn i 2025.
- Ordningen med gratis kjernetid i barnehage for familier med lav inntekt videreføres.
- Arbeidet i utvalget som skal utrede hvordan det kan innføres gratis barnehage for alle barn, fortsetter. Utvalget skal etter planen levere sin sluttrapport i 2026.
Økt bemanning
- 800 millioner kroner i de frie midlene til kommunene er begrunnet med behov for økt bemanning i barnehagene. Dette er ikke øremerkede midler, så de kan kommunene i realiteten disponere fritt.
- 200 millioner kroner i øremerkede midler til toppet bemanning i barnehagene, som ble lagt inn i revidert nasjonalbudsjett i juni i år, blir videreført med 200 millioner kroner neste år. Dersom disse midlene hadde blitt likt fordelt i alle ordinære barnehager, ville det gitt cirka 40.000 kroner per barnehage.
- Det bevilges 15 millioner kroner ekstra for å rekruttere unge som står utenfor arbeidslivet til å jobbe i barnehage.
Kompetanse og kvalitet i barnehagene
- Regjeringen foreslår å bruke 11,5 millioner kroner på å øke antall plasser på arbeidsplassert barnehagelærerutdanning (ABLU). Totalt vil det bli om lag 500 plasser på ABLU høsten 2026.
- Det foreslås et tilskudd på 75 millioner kroner til veiledning for nyutdannede lærere i barnehage og videregående skole.
- Regjeringen foreslår å bruke 206 millioner kroner på et nasjonalt leseløft. Dette inkluderer 10 millioner kroner til bøker i barnehager.
- Videreføre tilskuddsordningen for økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder med 216,6 millioner kroner.
- 50 millioner kroner legges inn i rammetilskuddet til kommunene for å kompensere for økt administrasjon til behovsprøving i de private barnehagene når barnehagelærere eller andre ansatte som har fagbrev eller høyere utdanning får muligheten til å delta på videreutdanning på like vilkår som lærere i skolen.
- Regjeringen foreslår å styrke språkutvikling for minoritetsbarn i barnehagene med 150,3 millioner kroner.
- Departementet foreslår å videreføre bevilgningene til de to sentrene for barnehageforskning (BARNkunne) og (FILIORUM) samt senteret for spes-ped forskning og inkludering (SpedAIMS)
- Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis vil fra 2026 inngå i og bli ivaretatt av de kollektive tilskuddsordningene for barnehage, skole og videregående opplæring.
- Regjeringen vil i samråd med Sametinget opprette en ekspertgruppe som skal vurdere hvordan barnehagetilbudet til samiske barn kan bli bedre.
Finansiering av private barnehager
- Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner i økt rammetilskudd til kommunene for å finansiere forslaget om en særregel for tilskudd til pensjon i barnehager med historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon.
Det er foreløpig ikke lagt inn midler til å betale for en ny, generell søknadsordning for pensjonskostnader i private barnehager. Om denne saken skriver regjeringen:
«I juni 2025 vedtok fleirtalet av partia på Stortinget eit nytt lovverk for styring og finansiering av barnehagesektoren. For å følge opp lovendringane og avtalen som blei inngått mellom fleire av partia på Stortinget 14. november 2024, sende departementet før sommaren forslag til ny forskrift om tilskot til private barnehagar på høyring. Etter høyringa vil det bli vurdert kva for endringar som bør gjerast på bakgrunn av høyringsinnspela. Målet er å få på plass ein ny finansieringsmodell som gir alle barnehagar gode driftsvilkår til beste for barna, for eigarane og for dei tilsette.»
Les mer: Statsbudsjettet: Forventer at den nye bestillingen fra Stortinget følges opp | PBL