Søknadsordningen som regjeringen nå innfører, er – i all hovedsak – identisk med den som fikk hard medfart både i sommerens høring og på Stortinget i oktober, etter at regjeringen la frem forslaget i juni i år.
Hovedtrekkene er:
- Pensjonsutgiftene må være fem prosent høyere enn pensjonstilskuddet for at barnehagen skal kunne søke om ekstra tilskudd.
- Barnehagen må være underfinansiert i tre år samlet sett for å kunne søke om ekstra tilskudd.
- Pensjonsutgifter som overstiger 13 prosent av barnehagens lønnsgrunnlag, dekkes ikke av søknadsordningen.
Ansatte i private barnehager mindre verdt?
Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL er rystet over dette kommer fra et parti som sist vår var sentral i det nye barnehageforliket på Stortinget.
– Med den politikken regjeringen fører, vil åtte av ti PBL-barnehager få mindre penger til pensjon enn de har i dokumenterte pensjonsutgifter. Vi har nå en Ap-regjering som med åpne øyne vil sette de ansattes pensjonsavtaler i spill. Det er knapt til å tro, sier Schjelderup.
Realitetene med regjeringens tilskudds- og søknadsordning, er at åtte av ti PBL-barnehager vil få mindre penger til pensjon enn det de avtalte ordningene koster. Dette er tall PBL har dokumentert overfor Kunnskapsdepartementet.
– Det er for så vidt hyggelig at statsråden i pressemeldingen om saken sier at hun ønsker å legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår med ansatte i kommunale barnehager. Men det hjelper dessverre ingenting når politikken hun og regjeringen fører bidrar til det stikk motsatte. Vi må nesten forholde oss til hva regjeringen gjør, ikke hva de sier de skal gjøre, og det står dessverre til stryk i denne saken, sier Schjelderup og legger til:
– Slik søknadsordningen blir utformet, kan det ikke bety annet enn at Ap-regjeringen mener ansatte i private barnehager skal ha dårligere pensjonsordninger enn ansatte i kommunale barnehager.
Legge ned eller reforhandle avtaler
Schjelderup minner om at private barnehager i dag leverer like gode pensjonsordninger som kommunale barnehager, men til en lavere pris.
– Men selv om private barnehager gir mer velferd enn kommunale barnehager per overførte skattekrone, kan de ikke trylle. Dermed blir konsekvensen av regjeringens politikk enten at barnehager må legge ned eller at pensjonsavtalene må reforhandles, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Både i 2021, 2022 og 2023 har fire av ti private barnehager gått med underskudd. Avviklingen av private barnehager skjer i et urovekkende høyt tempo: I perioden 2021-2024 ble det 253 færre private barnehager i Norge, mot 50 færre kommunale.
– Dette er ikke bare alvorlig for barnehager, barn, foreldre og ansatte. Det utfordrer også kommunenes evne til å tilby barnehageplass til alle som har krav på det. Regjeringen har hatt en gyllen sjanse til å gjøre noe med det, men har unnlatt å handle, sier Schjelderup.
Vil innkalle sektoren til møte
I en pressemelding om saken skriver Kunnskapsdepartementet at sektoren vil bli kalt inn til et møte i januar for å drøfte den nye søknadsordningen.
«Vi er opptatt av at denne ordninga over tid skal fungere best mogleg. Vi vil derfor ha tett dialog med sektor og med partia på Stortinget om korleis ordninga kan tilpassast og forbetrast. Regjeringa kjem tilbake til saka i revidert nasjonalbudsjett 2026», sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i pressemeldingen.
Jørn-Tommy Schjelderup stiller seg undrende til denne tilnærmingen. Han peker på at regjeringen har hatt mer enn et halvt år på seg til å få bærekraftige ordninger på plass, i tråd med Stortingets vilje.
– PBL har dessuten levert massevis av dokumentasjon om hva som er de reelle pensjonsutgiftene i vårt tariffområde. Hadde departementet hatt vilje til å lytte til sektoren, ville forskriften sett annerledes ut enn det nå har fått, sier Schjelderup.
Ekstraordinært landsmøte
Torsdag i forrige uke gjennomførte PBL et ekstraordinært landsmøte. En av sakene på agendaen handlet om å utvide retten til å være medlem i PBL, men uten å ha tariffavtale.
– Dette er virkelig ikke en utvikling vi ønsker. PBL har alltid vært, og vil også alltid være en organisasjon som spiller på lag med fagforeningene og de barnehageansatte. Vi hadde derfor håpet at vi kunne trekke saken fra landsmøtet. Men regjeringens beslutning gjør saken dessverre bare enda mer aktuell enn vi kunne frykte, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
En avtale, et forlik og to stortingsvedtak
I november i fjor ble et flertall på Stortinget, der Ap inngikk, enige om en barnehageavtale, der det blant annet slås fast at:
«Partiene er enige om at forslaget skal legge til rette for god barnehagedrift, at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi. Partiene er enige om at prinsippet om likebehandling av kommunale og private barnehager skal ivaretas i loven.»
Avtalen ble senere fundament for et barnehagerforlik på Stortinget, som blant annet munnet ut i et vedtak på Stortinget i juni, der det heter:
«Stortinget ber regjeringen innføre en ny søknadsordning. Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak, og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkretisering av modellen.»
Ettersom et flertall på Stortinget mente regjeringens foreslåtte søknadsordning (som ble sendt ut på høring 25. juni i år), ikke fulgte opp stortingsvedtaket fra i juni, ble det fattet et nytt anmodningsvedtak 14. oktober i år:
«Stortinget ber regjeringen innføre og finansiere en permanent søknadsordning for dekning av reelle pensjonskostnader i private barnehager, i tråd med stortingsflertallets Innst. 510 L (2024-2025). Private barnehager må dokumentere sine utgifter til pensjon i året de søker, inkludert varige kostnader til AFP. Kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter er begrenset oppad til tilsvarende kommunale kostnader. Bruk av kommunale premiefond skal holdes utenfor beregningene av det kommunale taket. Ordningen skal innføres og finansieres med virkning fra 1. januar 2026. De økte kostnadene til kommunene fullfinansieres fra innføringstidspunktet.»
Maktarroganse
Jørn-Tommy Schjelderup er tydelig på at regjeringen nå bryter barnehageforliket og ignorerer stortingsflertallets vilje.
– Dette er et uttrykk for en maktarroganse jeg knapt har sett maken til her til lands. Regjeringen har ikke flertall i nasjonalforsamlingen, men mener åpenbart at den kan gjøre akkurat som den vil, sier Schjelderup.
– Jeg forventer at flertallet på Stortinget følger opp saken og sier tydelig ifra til regjeringen om at det ikke er sånn folkestyret fungerer i dette landet, legger han til.