Mens et bredt stortingsflertall har bestilt en pensjonsfinansiering som er «utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader», foreslår Kunnskapsdepartementet et regelverk som vil gi systematisk underfinansiering av pensjon.
– Mange partier, også regjeringspartiet Arbeiderpartiet, har gjort en fantastisk jobb med å lande det nye barnehageforliket. Men dersom departementets forslag til ny finansieringsforskrift går igjennom, må politisk ledelse ta ansvaret for at mange gode barnehager tvinges til å legge inn årene, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Sterkt begrenset søknadsordning
Forslaget til finansiering av pensjon i private barnehager, som denne uken ble lagt ut på høring, går i korte trekk ut på følgende:
- Tre sjablonger for pensjonstilskudd, på henholdsvis 5, 8 og 11 prosent, hvor den høyeste sjablongen skal gå til barnehager som kan dokumentere pensjonsordninger på nivå med bransjestandard.
- Barnehager med høyere pensjonsutgifter enn dette, kan få det dekket etter søknad, men med en øvre grense på 13 prosent. For at en barnehage skal være i posisjon til å søke, må den i gjennomsnitt over tre år ha hatt pensjonsutgifter som er fem prosent høyere enn pensjonstilskuddet.
- Nytt regelverk skal etter forslaget tre i kraft 1. august 2026.
Regneeksempler
PBL har gjort noen regneeksempler på hvordan forslagene som er sendt ut på høring, vil kunne slå ut i praksis. Her må det tas noen forbehold ettersom en del sider ved departementets forslag fremstår som uklare.
– Disse tallene viser uansett at Kunnskapsdepartementet er helt ute å kjøre i forhold til stortingsflertallets marsjordre, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Han legger til:
– Men enda mer alvorlig er det at forslagene skaper ny usikkerhet for fremtiden til en rekke barnehager som balanserer helt på kanten av stupet, men som hadde tillit til at et bredt flertall i nasjonalforsamlingen har en avgjørende innflytelse over politikken som føres.
Fem prosent-regelen
Ifølge departementet skal en barnehage over tre år i gjennomsnitt ha hatt pensjonsutgifter som er fem prosent høyere enn pensjonstilskuddet for å kunne få kostnader dekket etter søknad.
En barnehage med samlet lønn på 15 mill. kr. i foregående 3-års periode, må etter forslaget akseptere å ha cirka kr. 81 000,- i udekket pensjon før én krone blir kompensert. Den vil kunne bare få 500 kroner i ekstra kompensasjon gjennom søknad dersom underfinansieringen på pensjon er på kr. 81 500,-.
En barnehage med samlet lønn på 67,5 millioner kroner i 3-års perioden, vil etter forslaget måtte akseptere å ha kr. 364.700,- i ubetalt pensjon før én krone blir kompensert. Den vil altså kunne få 500 kroner i ekstra kompensasjon dersom barnehagen har en ubetalt pensjonsregning på kr. 365.200,-.
Øvre grense på 13 prosent
I forslaget fra departementet vil ekstra pensjonstilskudd etter søknad avkortes slik at samlet pensjonstilskudd maksimalt utgjør 13 prosent av barnehagens samlede pensjonsgivende lønn.
En barnehage med pensjonsgivende lønn på 67,5 mill. kr. vil innenfor foreslåtte ordning ha et «tak» på 8,775 mill. kr i pensjonskostnader. Dersom pensjon utgjør 14 prosent av lønn, vil barnehagen da oppleve å få totalt kr. 978.750,- kompensert gjennom søknad, selv om underfinansieringen av pensjon utgjør kr. 2,025 millioner kroner. Fordi:
- 371.250,- kompenseres ikke ettersom det er «uvesentlig» (11 % – 11,55 %).
- 675.000,- kompenseres ikke da det overstiger taket (over 13 %).
Gjennomsnitt og likviditet
I tillegg vil en søknadsordning basert på et gjennomsnitt over tre år, gi en del barnehager så store likviditetsproblemer at forutsetningen for videre drift svinner hen.
Barnehager som i 2024 har fått innvilget pensjonssøknader under dagens ordning, vil få en «karantene» og ikke kunne søke på nytt om ekstra pensjonstilskudd før i 2028, når gjennomsnittet av underfinansiering for 2025, 2026 og 2027 er klart.
At departementet vil vente med innføring av nye regler til 1. august 2026, vil også være svært alvorlig med tanke på barnehagenes likviditet, mener Jørn-Tommy Schjelderup.
Forventer at det ryddes opp
Han minner om at 1.100 medlemsbarnehager i PBL allerede har høyere pensjonsutgifter enn det de får i tilskudd:
– De har ikke de pengene som trengs for å forskuttere de kostnadene som kommer, og de tåler ikke en fortsatt underfinansiering av pensjon, sier Jørn-Tommy Schjelderup og legger til:
– Sist PBL sjekket, var det ikke gjort noen endring i maktfordelingsprinsippet i Norge. Stortingets vedtak om å få på plass en dekning av reelle dokumenterte pensjonskostnader for ansatte i private barnehager skal gjennomføres av regjering og Kunnskapsdepartementet. PBL forventer at partiene bak barnehageforliket – med Arbeiderpartiet i spissen – rydder opp i Kunnskapsdepartementets mislykkede forsøk på ny finansieringsforskrift.
