Mangfoldet trues med ny bemanningsnorm

Mangfoldet trues med ny bemanningsnorm

I en undersøkelse blant medlemmene i PBL kommer det frem at én av fire små barnehager mener det ikke er grunnlag for videre drift etter innføring av skjerpet pedagognorm og ny bemanningsnorm.

Publisert:

– Dette viser at det er fullstendig uansvarlig av Stortinget å innføre ny bemanningsnorm, uten at konsekvensene er utredet og uten at nødvendige endringer som sikrer tilstrekkelig og forutsigbar finansiering er kommet på plass. Per i dag er dette helt uavklart, både for kommunene og de private barnehagene, sier administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL.

PBL har i lang tid uttrykt bekymring for små og enkeltstående barnehager. 

– Vi visste at situasjonen er krevende for mange av de minste barnehagene. Men svarene i undersøkelsen tyder på at innføringen av nye normer, uten at det kommer endringer i finansieringen, kan få enda større og mer alvorlige konsekvenser enn tidligere antatt, sier Olsen.

768 barnehager har vurdert konsekvensene

I medlemsundersøkelsen fra PBL har 768 barnehager svart på spørsmål om konsekvensene av vedtatt skjerpet pedagognorm og antatt ny bemanningsnorm.

Skjerpet pedagognorm er vedtatt og trer i kraft 1. august. Det er ventet at det fra samme tidspunkt vil bli innført en helt ny norm for grunnbemanning i barnehagen, etter at regjeringen 6. april la frem sitt forslag til ny bemanningsnorm. Det er ventet at forslaget skal opp til behandling i Stortinget i løpet av våren. 

I undersøkelsen oppgir 11 prosent av barnehagene at det ikke er grunnlag for videre drift etter innføring av nye normer, gitt dagens system for finansiering. Hele 34 prosent av barnehagene svarer at de ikke vet om det er grunnlag for videre drift.

– Det er nasjonale krav til drift av barnehagene, men lokal finansiering som gir uholdbare og uhåndterbare forskjeller i finansiering for barnehager som ellers er like. Slik kan det ikke fortsette, mener Olsen.

Vanskeligst for små og enkeltstående

En nærmere analyse av svarene viser at situasjonen er aller mest krevende for de små barnehagene og for barnehager som ikke er en del av et konsern:

  • 12 prosent av de enkeltstående barnehagene mener det ikke er grunnlag for videre drift, mot åtte prosent av barnehagene som er del av et barnehagekonsern.
  • Hele 25 prosent av barnehagene med mindre enn fem årsverk mener det ikke vil være grunnlag for videre drift. 44 prosent av barnehagene i denne gruppen svarer at de ikke vet om det er grunnlag for videre drift.
  • Sju prosent av barnehagene med mer enn 20 årsverk mener det ikke er grunnlag for videre drift. 25 prosent av barnehagene i denne gruppen svarer at de ikke vet om det er grunnlag for videre drift.

«Vi blir skvist ut av markedet»

Barnehagene oppgir ulike grunner til at det ikke vil være grunnlag for videre drift. Her er noen av begrunnelsene som går igjen:

«Hvis ikke tilskuddene økes, vil vi ha brukt opp oppspart kapital og legge ned innen 3-4 år»

«Nytt budsjett etter ny pedagognorm gir et underskudd på 300.000 kroner. Vi er en liten, privat barnehage drevet som en ideell forening. Med storbedriftsfordeler til kommunene blir vi skvist ut av markedet.»

«Vi er en liten barnehage som allerede driver med røde tall. Må vi minske antallet barn i barnehagen uten og få økonomisk kompensasjon for det, har vi ikke økonomi til å drive videre.»

«Det er bemanningsnormen som er problemet. Vi har 14 barn i småbarnsavdeling, og med ny bemanning har vi to valg. Enten redusere antall småbarn til 12 eller ansette en person i 66 prosent stilling. Ingen av delene er aktuelt uten at kostnadene dekkes.»

– Mangfoldet er under et stort press

PBL går gjennom alle tilbakemeldingene fra medlemmene og tar disse med i det videre arbeidet med å påvirke innføringen av nye regelverk, og ikke minst arbeidet med å få på plass en mer rettferdig finansiering av barnehagene.

– Dette er svært alvorlig. Ikke bare for barnehagene det gjelder, men for hele sektoren, siden deler av det store mangfoldet nå er under et stort press. Dette kommer vi til å fortsette å konfrontere politikerne og myndighetene med, nå også med tilbakemeldingene som medlemmene har gitt i denne undersøkelsen, sier Olsen. 

Han merker seg også en rekke andre viktige funn i medlemsundersøkelsen om nye normer.

Mange må redusere antall plasser

Blant annet er det relativt mange barnehager som vurderer at de må redusere antall barnehageplasser for å få på plass en bærekraftig drift etter at nye normer er innført. Dette kan få negative følger for barnehagedekningen i mange kommuner, noe som kan ramme barn og foreldre.  

  • 16 prosent av barnehagene må redusere antall barn for å innfri skjerpet pedagognorm.
  • 21 prosent av barnehagene må redusere antall barn for å innfri antatt ny bemanningsnorm.
  • 35 prosent av barnehagene oppfyller allerede skjerpet pedagognorm.
  • 37 prosent av barnehagene oppfyller allerede antatt ny bemanningsnorm.
  • 47 prosent av barnehagene mener tilbudet deres blir bedre av de nye normene.
  • 38 prosent av barnehagene mener tilbudet vil bli uendret sammenlignet med i dag eller at kvaliteten vil bli dårligere.

Se hele PBLs medlemsundersøkelse om nye barnehagenormer.

Debatterer normene på seminar mandag

PBL er glad for at regjeringen ønsker å legge til rette for satsing på kvalitet og kvalitetsutvikling i barnehagesektoren. PBL mener styrking av pedagognormen er det aller viktigste grepet for å utjevne kvalitetsforskjeller og ytterligere forbedre kvaliteten i barnehagene.

Imidlertid mener PBL at innføringen av skjerpet pedagognorm og antatt ny bemanningsnorm er for dårlig utredet.

Det var også en viktig årsak til at PBL sammen med KS, arrangerte et politisk seminar om innføringen av bemanningsnorm i barnehagene i februar.