I en fersk medlemsundersøkelse har PBL kartlagt hvordan barnehagene vurderer rammevilkårene og den økonomiske situasjonen.
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 5.-17. november og om lag 550 PBL-barnehager har svart på spørsmålene.
Som PBL tidligere har meddelt, er dette noen av hovedfunnene i undersøkelsen:
- Hele 30 prosent av barnehagene mener det ikke er grunnlag for videre drift gitt dagens tilskuddsnivå.
- Kun 46 prosent av barnehagene vurderer det som sannsynlig at de er i drift om fem år.
- 74 prosent av barnehagene oppgir at de har kuttet i kvalitet for å unngå eller redusere underskudd i 2024 og/eller 2025.
I undersøkelsen har mange av respondentene – daglig ledere/styrere og/eller eiere i PBLs medlemsbarnehager – dessuten valgt å gi utdypende kommentarer. Mange tegner et bilde av en alvorlig og helt uholdbar situasjon – som for mange barnehagetilbud kan få fatale konsekvenser.
PBL-direktør Jørn-Tommy Schjelderup er alvorlig bekymret for sitasjonen.
– Det gjør sterkt inntrykk å lese beskrivelsene fra PBL-barnehagene i denne undersøkelsen. Vi er alvorlig bekymret for at det kan komme et ras av nye nedleggelser som følge av at rammevilkårene for private barnehager er svekket ytterligere. Det vil være katastrofalt for barna og familiene som nyter godt av gode barnehagetilbud, men også for ansatte, eiere og kommunene som er avhengige av disse private tilbudene, sier Schjelderup – og legger til:
– Derfor jobber vi hardt for at situasjonen skal bedre seg. På nasjonalt plan er det viktigste på kort sikt at det kommer på plass en fungerende søknadsordning for dekning av pensjonskostnader, slik Stortinget flere ganger har fattet vedtak om. Vi forventer at regjeringen snarest får dette på plass, og gir oss ikke før en slik søknadsordning er en realitet.
I denne artikkelen gjengir vi noen av de utdypende kommentarene fra medlemsbarnehagene, ordrett slik de er besvart i undersøkelsen. Se nedenfor.
Hva planlegger barnehagen å gjøre?
(Spørsmålet er oppfølgingsspørsmål til de 164 barnehagene som har svart at det ikke er grunnlag for videre drift av barnehagen gitt dagens tilskuddsnivå.)
«Vi håper til det siste at det nye forslaget med ny løsning rundt pensjonstilskudd redder oss.»
«Per nå går det jo bra da barnehagen har oppsparte midler. Men om vi går i underskudd i noen år så vil dette ha stor betydning. Underskudd på grunn av pensjon, på grunn av vedlikehold av barnehagen. Vi fikser ting på dugnad av foreldre - og det er ikke greit. Det burde vært penger til slike ting.»
«Holder pusten og håper at politikerne tar innover seg at noe må gjøres. Tilskudd for 2026 ser bedre ut, men fortsatt ikke høyt nok til å unngå underskudd.»
«Bruker oppsparte midler til det blir tomt, og håper at økonomien snur før dette skjer.»
«Per nå driver vi videre, men tærer på egenkapital. Det går jo ikke i lengden.»
«Håper på dekning av pensjonskostnadene da det er dette vi går i minus med av beløp per i dag.»
«Bruke av egenkapital dei neste 4-5 åra, så veit vi ikkje lenger.»
«Jeg har vært i kontakt med kommunen som ikke ønsker å kjøpe barnehagen. Hvis det er mulig ønsker jeg å selge barnehagen, hvis ikke så ser jeg ingen annen utvei enn å avvikle driften.»
«Håpe på et mirakel og at vi får økt tilskudd og penger for å komme i pluss igjen.»
«Tilskuddet er ikke nok til lønn engang, så vi skreller ned i håp om å berge driften.»
«Dagens tilskuddsnivå er på et nivå som gjør at vi akkurat klarer å holde oss flytende, men det går på bekostning av kvalitet. Trangere rammer gir dårligere kvalitet.»
«Holde drift igang så lenge vi klarer ved å tære på egenkapital.»
«Vi gjør alt vi kan for å redde barnehagen og driften»
«Situasjonen er usikker. Vi har fortsatt en buffer, men denne varer ikke evig. Vi er spente på utfallet av pensjon og det generelle driftstilskuddet fra kommunen. Det grunnlaget v driver på er jo to år tilbake i tid. I mellomtiden har det vært prisstigning og flere lønnsoppgjør. Grunnlaget for økonomisk drift holder ikke.»
«Vi har ikke landet en avgjørelse, men hvis dagens tilskuddsnivå fortsetter må vi legge ned driften. Da blir det en planlagt avvikling.»
«Vi skal klare oss et driftsår til (2026) så må vi ta en ny vurdering høst 2026.»
«Vi håper situasjonen kan endres sånn at vi får inntektsdekning for de store utgiftene vi har til pensjon, og på den måten unngår avvikling eller lignende.»
«Vi klarer oss i noen få år, men om det fortsetter slik må vi kanskje gi opp.»
«Holde på så lenge vi kan...»
«Det arbeides med å kutte, spare inn og redusere utgifter. Vi har økt med antall barn, innført tre uker stengetid, arbeider med sykefravær m.m. Utfordringen er også de uforutsette utgiftene som kommer når vi drifter en gammel barnehage. Hvis vi fortsetter med det samme underskuddet som har vært i flere år, ser vi for oss å ikke drifte mer enn 5 år. Noe vi ikke ønsker at skal skje.»
Kan du utdype hvorfor det ikke er sannsynlig at barnehagen er i drift?
(Spørsmålet er oppfølgingsspørsmål til de barnehagene som har svart at det er usannsynlig at barnehagen er i drift om 1, 3 eller 5 år.)
«Vi har dessverre vedtatt at barnehagen skal avvikles i løpet av første halvdel av 2026 med bakgrunn i den økonomiske situasjonen.»
«Det er tøft å drifte en barnehage med kvalitet når man ikke får nok penger til å UTØVE kvalitet!»
«Hvis vi ikke får en bedre, mer likeverdig finansiering vil egenkapitalen (oppsparte midlene) bli brukt opp. Da har vi ikke penger til å finansiere driften av barnehagen.»
«På grunn av pensjonskostnader. Dersom det ikke skjer noe endring i betingelsene for å få dekket økte pensjonskostnader vil barnehagen få store økonomiske utfordringer.»
«Usikker økonomisk fremtid. Uforutsigbarhet. Økte kostnader på nesten alle områder. Vet ennå ikke (i november) om barnehagen går i pluss eller minus i 2025.»
«Grunnet usikkerhet rundt tilskudd og pensjonstilskudd.»
«De seneste årene har vi ikke fått dekket våre pensjonsutgifter, i 2024 var beløpet kr 748.000,-. Vår kommune har i tillegg meget lavt tilskudd. Vi er et foreldredrevet samvirke og har måttet ta opp lån for å holde våre forpliktelser, men kan ikke fortsette slik i fremtiden. Vi er en av svært få barnehager i vår kommune som har 100% pedagogdekning, ingen utskifting i personalet og nesten utelukkende fagarbeidere utover dette. Vi er så ledes en "dyr" «barnehage, men med et meget godt pedagogisk tilbud.»
«Er usikker grunnet økonomi. Barnehagen er gammel, og det koster mye å vedlikeholde, samtidig som kapitaltilskuddet er alt for lite til å kunne vedlikeholde en så gammel barnehage.»
«Vi er nå i en situasjon der vi går i minus hver måned. Mye av grunnen til dette er at kommunen vår har valgt å stoppe alt av tilskudd for pensjonsutgifter for private barnehager i kommunen. Søknaden vår fra 2024 om tilskudd for pensjons- dekning, ligger fremdeles ubehandlet. Vi har opplyst alle vi kan om vår situasjon, dette er ikke et tilfelle der vi driver barnehagen lite effektivt. Her er det rett og slett snakk om at vi blir staffet for å ha gode ansatte som har lang fartstid, og derfor også høyere lønninger enn man finner i andre barnehager. Hadde vi fått innvilget dekning av pensjonsutgifter ville vår sak vært løst.»
«Økonomien har over flere år ikke vært bærekraftig, og vi har straks brukt opp egenkapitalen. Har vært i kontakt med større kjeder for å sjekke interesse om overtagelse der de ikke ønsker å kjøpe grunnet situasjonen i markedet. Har også vært i kontakt med kommunen, men de virker ikke interessert i å overta. Da går det mot en naturlig stopp selv om barnehagen har fullt belegg av barn, flere barn på venteliste samt god søknad ved hovedopptakene. Vi frykter hva som skjer nå når ny pensjonsordning trer i kraft uten at finansiering av denne er på plass, da vi allerede i dag ikke får dekket våre pensjonskostnader.»
«Vi bruker egenkapitalen til drift, så den vil jo til slutt gå tom.»
«Går med store underskudd pr år. Det er ikke liv laga å drive barnehage om 5 år, da er all egenkapital oppbrukt.»
«Vi kan ikke drifte en organisasjon som ikke går i pluss. Vi når ikke dagens krav til normer, regler og forskrifter med dagens tilskudd. Det er ikke bærekraftig.»
«Tilskuddene i 2026 vil tappe oss for egenkapital. Fortsetter det er det ikke mulig å drifte videre.»
«Gitt dagens tilskuddsnivå er det ikke mulig å drifte en enkeltstående liten barnehage. At kapitaltilskuddet reduseres til et minimum etter 10 år er uforståelig, for låneutgiftene er fortsatt like høye. Skal vi få en dyrere pensjonsløsning på toppen av dette, i tillegg til at kommunen struper satsene så har vi grunnlag for drift et drøyt år til.»
«Har ikke mer egenkapital å bruke og flere år på rad med underskudd er ikke forenlig med å drive barnehage.»
«Vi er en liten barnehage og hvis finansieringssystemet fortsetter som i dag, der vi ikke får dekket våre reelle kostnader til lønn og pensjon, har vi ikke økonomi til å drifte videre. Vi har et stabilt personale med lang "fartstid" i barnehagen, nesten alle med full ansiennitet og dermed har vi derfor høye lønns/pensjonskostnader.»
«Med de tilskuddssatsene som vi har fått for 2026, og de økende utgifter for pensjon og AFP går vi imot en mørk framtid. Det blir vanskelig å ha nok økonomi for å skaffe vikarer når medarbeiderne blir kort- eller mellomvarig syk. Mindre tilskudd betyr også at vi må holder høyt antall barn per gruppe, noe som gir dårligere arbeidsmiljø for de ansatte. Alle presses mer, og dette igjen kan skape mer sykdom. Det blir veldig vanskelig å tilby en arbeidssituasjon som er "helsefremmende", som arbeidsmiljøloven etterlyser.»
«Hvis de økonomiske vilkårene opprettholdes er det ikke mulig å drifte videre. Da er alle oppsparte midler brukt, og det er ikke mulig å drifte videre. Alternativt må vi drifte videre ved aldri å ta inn vikar, ikke ha kurs/ videreutdanning, ingen personalmøter, ikke kjøpe inn nytt utstyr og leker til barna osv. Da må vi avvikle driften fordi vi ikke kan oppfylle barnehageloven.»
«Driftstilskuddet dekker knapt opp for lønn og pensjon. Og vi har redusert de postene vi kan ta av. Vi er i en situasjon der vi må se på muligheter for å få ned utgiftene. Og det er ikke lett å se løsninger. Vi kan ved nyansettelse av assistenter/barne- og ungdomsarbeidere, se etter yngre ufaglærte. Vi kan også omfordele stillingen til styrer/daglig leder ved nyansettelse av pedagogisk personale. Da kan vi lyse ut en mindre stillingsprosent enn vi har i dag. Det at vi er en mindre enkeltstående barnehage er utfordrende i seg selv. Vi har sett på muligheten ved å øke antall plasser. Men da må vi også øke på med bemanning»
«Kommunen kommer mye sannsynlig til å endre tilskuddsordningen og hvis det blir slik vi nå er forespeilet, så er det ikke mulig å drive åpen barnehage med de økonomiske rammene de vil gi oss. I dag får vi tilskudd etter hvor mange barn vi er godkjent for, nå ønsker de at vi skal få etter hvor mange barn vi faktisk har innom. Det gir stor usikkerhet i hvor mye tilskudd man kan få og da hvor mange ansatte vi kan være. I tillegg er konseptet åpen barnehage slik at mange barn begynner i ordinær barnehage om høsten og da må vi bygge oss opp igjen og det gjør vi helt fram til sommeren. Og så starter vi på nytt igjen neste høst. Det er med andre ord umulig å få fullt tilskudd og det er nesten umulig å få til en god drift med forutsigbarhet og gode, pedagogiske ansatte som kan lage et godt pedagogisk tilbud både for barn og voksne.»
«Vi klarer ikke dekke pensjonsutgiftene og har ikke egenkapital til å drifte videre.»
«Vi må reparere taket. Dette har vi ikke økonomi/egenkapital til.»
«Hvis vi fortsatt blir underfinansiert på pedagognorm og kapitalkostnader, i tillegg til pensjon er det bare et tidsspørsmål før vi må avvikle. Enten pga for liten inntekt i forhold til løpende utgifter, eller pga behov for oppgradering/vedlikehold vi ikke har penger til.»
«Med dagens tilskudds nivå i kommunen, i tillegg til økte pensjonsutgifter har ikke vår barnehage mulighet til å drifte over tid og det er stor usikkerhet hvordan det vil slå ut videre om ikke pensjonsutgiftene dekkes eller tilskuddssatsene øker.»
«Hvis regjeringens forslag om pensjon står, vil vi ikke overleve. Om ikke barnehagen får tilskudd for alle barn vil vi heller ikke overleve. Det er hverdagen vår.»
«Gitt at dagens tilskuddsordning ikke bedres vil det ikke være bærekraftig for oss å fortsette. Vi er en liten menighetsbarnehage og har mange barn med ekstra behov som vi ikke får dekket vårt behov for ekstra voksentetthet for. Dette gjør at vi må bruke av egne midler til å dekke opp ekstra bemanning så personalet ikke sliter seg helt ut. Vi spiser da opp det lille overskuddet vi har på det. I tillegg blir det altfor sårbart og slitsomt å opprettholde en bedrift som så vidt går rundt år etter år. Det er også så uforståelig at det skal være så vanskelig å sette av mer penger til barnehagene at man egentlig har lyst til å gi opp. Når man får dårlig samvittighet når man går opp litt i lønn fordi barnehagen ikke har råd til det.., ja da er det noe grundig galt med tilskuddsordningen til private barnehager.»
«Umulig å planlegge fram i tid. Er hele tiden nye retningslinjer å forholde seg til med tilskudd. En ting er den vanlige driften, men om det kommer store vedlikeholdskostnader har vi ingen mulighet til å spare eller finansiere dem.»
«Hvis det ikke gjøres noe med tilskuddstallene opp mot lønns-ansiennitet vil ingen med lang fartstid eller stabilt personale klare seg. Tilskuddene må speile barnehagens utgifter, særlig lønnsutgifter og pensjon.»
«På grunn av den økonomiske situasjonen vi står i. Lønninger øker, pensjonsutgifter er utrolig høye og tilskuddene fra kommunen er i ferd med å stagnere - de øker med et så lite beløp at vi frykter at vi ikke vil overleve om kommunen ikke tar grep og øker drifts- og kapitaltilskuddet til private barnehager i vår kommune.»
«Hvis pensjonstilskuddet ikke får god nok finansiering vil det tære så mye på en allerede knapp økonomi, at det kanskje vil gå nedenom og hjem.»
«Det anses som lite sannsynlig at barnehagen vil kunne opprettholde forsvarlig drift dersom tilskuddet reduseres enda. Dagens tilskudd dekker i hovedsak lønnskostnadene, og det er dermed ikke økonomisk handlingsrom til nødvendige tiltak som vedlikehold av bygninger og uteområder, oppdatering av utstyr eller kompetansehevende tiltak, eksempelvis førstehjelpskurs for ansatte. Slike tiltak er avgjørende for å ivareta sikkerheten og kvaliteten i barnehagetilbudet (….). Med et ytterligere redusert tilskudd vil barnehagen ikke ha økonomisk handlingsrom til å opprettholde forsvarlig drift, og risikoen for konkurs vil være høy.»
«Hvis ikke tilskuddsnivået bedrer seg, bemanningen styrkes, og sykefraværet stabiliseres, blir det vanskelig å drive barnehagen over tid. Vår sikkerhetsventil er at vi er i et konsern, men hvis tilstrekkelig mange barnehager i konsernet driver med underskudd, kan heller ikke konsernet bidra med konsernbidrag.»
«Det er ikke penger igjen.»
«Gitt at tilskuddet er det samme og at vi ikke får dekket pensjonsutgifter, må jeg avvikle driften. Eventuelt må jeg gå ut av PBL og gi de ansatte dårligere vilkår»
«Det er vanskelig å forutsi økonomien til barnehagen. Tilskuddene er knappe og alle utgifter øker. Pensjon er en stor og uforutsigbar utgift. Det er knapphet på ressurser og vanskelig å få tak i gode folk som ønsker å jobbe i barnehage. Stor belastning på personalet da det er mange krav og forventninger på knappe ressurser. Tid til møter og faglig opplæring er de 5 tilmålte plandagene som også var for 30 år siden, da vi ikke hadde HMS og mange andre krav. At alt ut over disse plandagene skal gjøres på kveldstid når personalet har vært en hel dag på jobb, er krevende når du har gitt alt av hele deg i 7,5 timer, for så å ha et møte på 3 timer. Vi i barnehagen må bli hørt både på økonomi og ressurser/forutsetninger. Fordi det henger sammen. Ellers vil barnehagesektoren bli utarmet og kvaliteten blir deretter. Det haster fordi de dyktigste folkene forlater yrket.»
«Sparepengene holder ikke så lenge, og vi har ingenting å spare inn på - dessverre.»
«Kommer an på pensjonstilskudd.»
«Alt kommer an på tilskuddene. Fortsetter det slik som i 2024 og 2025, vil det ikke være grunnlag for videre drift av 2-avdelings, privat barnehage. Vi vurderte våren 2025 å utvide, men regnestykket ble bare et høyere underskudd.»
«Det er økonomisk utfordrende å drive barnehage. Barnehage skal ikke bare være en oppbevaringsplass, men det skal ytes god kvalitet. Det er vanskelig når økonomien er utfordrende.»
«Vi er avhengig av å ha inntekter som dekker pensjonskostnadene våre for å kunne drifte videre. Vi spiser av barnehagens likviditet over år nå og det er en situasjon som ikke kan fortsette.»
«Det er begrenset hvor mange år barnehagen tåler å gå i underskudd. Nå er vi på det tredje året med et stort underskudd. Vi er bekymret for om barnehagen består om 5 år. Vi er en liten privateid og ideell barnehage.»
«Vi klarer oss på oppsparte midler i noen få år, men med stadige underskudd blir det spist opp. Og dersom vi ikke får dekket pensjonen går det fort nedover, fordi vi har en "voksen" arbeidsstokk og høye pensjonsutgifter.»
«Vi tapper overskudd som er opparbeidet gjennom 30 år.»
«På grunn av at vi alltid vil gå i minus fremover, slik finansieringsordningen er nå. Spesielt gjelder dette pensjon. Vi er en stor barnehage, 6 avdelinger - med ventelister (….).»
«Det er lite forutsigbart, vi får ikke dekket opp kostnadene våre før i etterkant, det er ikke justert opp til med dagens kostnadsvekst og likviditet er ikke lett å bygge når vi ikke går i pluss. Nesten hvert år i null eller stor sett på minus. Knappe ressurser som tærer på bemanning og stress. Det som bekymrer, er at vi hele tiden får trukket arbeidsoppgaver ned over oss som må gjøres og som stjeler tid fra barna. Det være seg for eksempel dokumentasjon og planlegging. Når dette foregår er det ikke styrket bemanning på gulvet, da går det på sparebluss og barn og voksne går med høye skuldre.»
«Det er vanskelig å si, men barnehagen er 35 år og trenger store oppgraderinger for å kunne tilfredsstille barn og voksne sitt arbeidsmiljø. Til dette trenger barnehagen mer penger.»
«Jeg tror ikke det er økonomisk grunnlag for å drive så lenge. Lokaler og lekeplass må oppgraderes, ikke sikkert det er økonomi til det.»
«Egenkapital er brukt opp.»
«Fordi barnehagen går med store underskudd år etter år. Barnehagen bruker sin bufferkonto til å betale for underskuddet slik at budsjettet skal gå i null. Når bufferkontoen er tom, må driften av barnehagen med all sannsynlighet legges ned.»
«Det gir en del usikkerhet med dagens rammer, så vanskelig å vite hva som skjer om 5 år.»
«Tilskuddet dekker ikke de reelle kostnadene til lønn, pensjon, vedlikehold. Etter flere år med underskudd blant annet på grunn av høye ekstrakostnader grunnet barn med spesielle behov, høye lønnskostnader og andre driftskostnader har vi ikke lenger egenkapital som kan redde oss.»
«For lite tilskudd.»
«Jeg tror ikke det er økonomisk grunnlag for å drive så lenge. Lokaler og lekeplass må oppgraderes, ikke sikkert det er økonomi til det.»
«På grunn av større utgifter enn inntekt. Tilskuddene er ikke i samsvar med lønn og forsvarlig drift.»
«Vi har penger nok til å klare oss med dagens tilskudd i 2-3 år. Da er barnehagen konkurs og videre drift utelukket.»
«Gitt dagens betingelser er det et absolutt umulig grunnlag å drive videre på.»
Omtrent halvparten av barnehagene anslår at de vil gå med underskudd i 2025.
Har du andre kommentarer til PBL vedrørende barnehagens økonomiske situasjon?
«Vi må få dekket våre reelle kostnader til pensjon. Vi har behov for tilbakebetaling av underfinansiering i årene siden 2022, og vi har definitivt behov for å få dekket reelle kostnader når ny AFP i privat sektor innføres fra nyttår. Dette brenner for år 2026. I løpet av 2026 må også driftstilskuddet speile reelt kostnadsnivå i kommunale barnehager, driftstilskuddet må være samtidig, og det må lages en plan for bærekraftig eiendomstilskudd og tilgang til å få finansiering gjennom Husbanken. Dette vil være avgjørende for at vi skal kunne drive vår foreldre-eide barnehage videre.»
«Det er utfordrende å drifte en liten 3 avdelings SA-barnehage. Det føles som det går mot en sakte "død". Ikke særlig lys fremtid til tross for at barnehagen er full og pr nå har venteliste. Vi er en barnehage med nok pedagoger og de er godt kvalifiserte med ekstra utdanning og høy ansiennitet, og det "straffer" seg for oss. Høye lønnskostnader. Tredje året vi går med underskudd gir etter hvert konsekvenser.»
«Blir veldig viktig å få på plass permanent søknadsordning for dekning av pensjonskostnader. Vi har et stabil personale som har jobbet ved barnehagen i mange år, og vi fortjener like gode vilkår som kommunale barnehager. Hvis vi må dit hen at PBL sier vi ikke behøver tariffavtale og pensjon lenger er det et skritt i feil retning.»
«Det er vanskelig å rekruttere nye mennesker og opprettholde motivasjonen til de ansatte med vanskelige økonomiske rammer. (…)»
«Det er utfordrende å drifte med økte lønnskostnader, pensjon, strømpriser, matvarepriser og vikarbruk. Vi har en opparbeidet egenkapital fra tidligere år som vi flyter på så langt, men det holder ikke lenge.»
«Dagens økonomiske situasjon gir en dårlig forutsigbarhet for barn og ansatte. Jeg kjenner at den evige kampen rundt den økonomiske situasjonen til de private barnehagene er frustrerende og utmattende. Det tar veldig mye fokus både i reel arbeidstid og tankevirksomhet, det blir mye fortvilelse og frustrasjon. Fortvilelse fordi man hele tiden må forsvare og rettferdiggjøre at barnehagen har livets rett. Frustrasjon for at de økonomiske rammene aldri blir forutsigbare og at det virker som en uendelig kamp. Det går mye tid og arbeid, som heller skulle ha blitt brukt på kvalitetsheving og goder til barna.»
«Det er veldig vanskelig å drive en liten, ideell barnehage med de vilkårene vi har i dag og er spent på hvordan fremtiden vil bli.»
«Vi få ikke dekning for reelle pensjonskostnader. Vi ser ingenting til de ekstra midlene som regjeringen gir til kommunen, for barnehagedrift. Vi bruker mye tid for å krangle med kommunen om å få det vi mener vi har krav på. Det må også sees i sammenheng at det blir færre timer med spesialpedagoger, da så mye blir lagt inn under det allmenpedagogiske, som er en indirekte måte å kutte i barnehagedrift på.»
«Jobbet som styrer i snart 30 år; aldri har situasjonen vært med usikker enn den er nå. Sliter helsa- mye grubling og bekymring for framtiden. Jeg har ansvar for mange ansatte, foreldre og barn. Ansatte og foreldre er godt fornøyde med barnehagen vår, men jeg er usikker på hvordan det skal gå med oss i fremtiden, dessverre.»
«Dagens uforutsigbare situasjon er en stor belastning for virksomheten.»
«Små, enkeltstående barnehager har uholdbare kår for videre drift med dagens lovverk for finansiering.»
«Det er krevende som daglig leder å stå foran sine medarbeidere for å forklare at vi enda en gang må stramme inn og samtidig kreve mer av oss selv (…).»
«Slitsomt å aldri tenke mer enn ett år om gangen i forhold til vedlikehold og kompetanseheving.»
«Jeg jobber mye for å klare å overleve. Derfor går vi med overskudd. Litt usikker på hvor lenge jeg klarer det. Liten barnehage. Som eier og styrer jobber jeg på avdeling stort sett hele tiden for å klare oss.. har hatt rekordstort sykefravær de siste 2 årene.»
«Jeg er ekstremt bekymret for situasjonen rundt pensjon og dekning av kostnader med tanke på ordningen som trer i kraft fra 1.1.26. Det er et stort skritt i feil retning om konsekvensen blir at vi må vende tilbake til et A- og B-medlemskap i PBL - eller eventuelt helt ut av PBL for å kjøpe rimeligere tjenester et annet sted eller flere andre steder. Dette kommer til å skape mye uro og usikkerhet i en allerede krevende og uforutsigbar tid.»
«Vi avvikler som sagt driften fra 1.1.26 da pengene ikke strekker til. Med en lønnsgrad på mellom 95-98% så sier det seg selv... Og jeg er dessverre redd vi vil se en kollaps, at mange private barnehager må sette kroken på døra fremover (…).»
«Håper på å få dekt pensjonskostnadene. Dette utgjer ca 1, 2 mil for begge barnehagane.»
«Det mest utfordrende ved denne situasjonen er uforutsigbarheten. Vanskelig å planlegge for vedlikehold, kompetanseheving osv.»
«Likebehandling av barn starter med like rammer for barnehagene.»
«For vår barnehage er det avgjørende at vi får penger med barnehageforliket som ble vedtatt i stortinget nå i høst. Underfinansiering og underdekning av pensjonsutgifter er en stor del av vårt underskudd. Vi håper arbeiderpartiet stepper opp og står ved det forliket som de var med på i juni 2025 og at det blir bevilget penger i statsbudsjettet.»
«Tilskudd må dekke pensjonsutgifter. Lønn må opp for å rekruttere til yrket.»
«Veldig bekymret for pensjonskostnader som er så høye - og den store usikkerheten rundt dekking av kostnadene.»
«Økonomiske situasjonen er kritisk. Tilskuddet er altfor lavt sammenlignet med kostnadene til bemanning. Blir fortsatt krevende i de nærmeste årene om det ikke tilføres mer midler til barnehagesektoren. Likviditeten svekkes og egenkapitalen forsvinner. Tryggheten for barna svekkes når vi til slutt ikke har tilstrekkelig bemanning.»
«Vi har veldig høye pensjonskostnader, det er årsaken til at ikke dette går videre. Mye høyere utgifter enn inntekter ifht pensjon.»
«Har jobbet i barnehage i 30 år og det er en stor påkjenning å være leder og aldri vite hvilke rammer vi har å jobbe etter. Vi legger ned mye arbeid og står mye alene i å trygge ansatte og ikke legge bekymringer på deres og foreldres skuldre. Som ledere skårer vi høyt men til hvilken pris.»
«Barnehagen har gjort drastiske kutt i kostnader og har satt alt av vedlikehold på vent.»
«Dette er også en stor påkjenning for meg som eier og daglig leder. Jeg føler at det eneste jeg tenker på om dagen og har gjort over alt for lang tid nå, er økonomi og barnehagens videre drift. Det har blitt en stor psykisk påkjenning. Barnehage-Norges ansvar har blitt mitt mareritt rett og slett.»
«Vi håper snart at staten og kommunene kan forstå at vi trenger også de private barnehagene, og det er vi som er små som er mest sårbare i første omgang.»
«Vi er heldig og har noe penger i banken enda, så vi kan drive barnehagen på i noen år til. Som leder har jeg over 120 ekstra studiepoeng og kunne forhandlet om lønnsøkning på 52000 som den nye lønnstabellen gir mulighet til. Det har jeg ikke samvittighet til på grunn av barnehagens økonomi. Jeg opplever også å ha dårlig samvittighet hver gang jeg bruker penger, selv om det er nødvendig enten for drift, personalet eller aktivitet for barna.»
«Dagens tilskuddsnivå er for vårt vedkommende akkurat tilstrekkelig til å opprettholde drift, men gir lite rom for kompetanseheving, utbedringer, innkjøp etc. Stramme rammer påvirker kvalitet. Bruken av hver krone må vurderes nøye. Ved nyansettelser blir det en faktor om man må ta med vurdering av utdanning og ansiennitet ved valg av søkere til gitte stilling.»
«Synes det er synd at mangfoldet forsvinner og at vår barnehage som har best søknad av barnehagene i vår kommune, skal måtte gi tapt på grunn av manglende vilje på å se verdien av små private barnehager.»
«Det er også helt avgjørende for vår del at private barnehager får dekket reelle pensjonskostnader. Vi kan risikere å ha i overkant av 700 000,- udekket over en treårsperiode, dette vil i lengden ikke gå.»
«Vi trenger rask avklaring på situasjonen ellers må vi legge ned.»
«Vi må få dekket pensjonskostnadene våre!»
«Som enkeltstående liten barnehage, føles det utrygt å drive barnehage. Håper på en bedre fremtid.»
«Det er en kamp for å overleve, og utrolig frustrerende å bruke tid og energi på dette - i stedet for at all energi og kapasitet burde vært knyttet opp mot å jobbe faglig for å bedre kvaliteten i barnehagens tilbud. Det er jo det vi vil jobbe med! Lage høykvalitets barnehager for alle barn, ikke bruke mye tid og kapasitet på å få hverdagen til å gå rundt.»
«Svært krevende tider for en liten, enkeltstående barnehage»
«Jeg har vært i yrket siden 1989. Men vurderer å gi meg nå. Orker ikke mer. Er utslitt hver eneste dag av ALT.»
«Hvis vi ikke får dekket våre reelle pensjonskostnader så vil det gå utover videre drift av barnehagen. Det er alt for store summer som går med til det som vi ikke får dekket.»
«Slik ståa er nå, vil den private barnehagen jeg er styrer i, ser jeg mørkt på barnehagens fremtid. Det er veldig synd, for det er en fin barnehage for barna, foresatte og ansatte. Vi ønsker ikke å måtte legge ned driften, hvor vi risikerer å stå uten arbeidsplass, og barna risikerer å stå uten barnehageplass. Kommunen er pliktig til å sikre at alle barn har barnehageplass, men kommunen har ikke penger. Så hvordan skal de kunne kjøpe opp driften da? Det er ikke nok barnehageplasser i de kommunale barnehagene til de barna som har plass hos oss.»
«Vi ønsker stabil og forutsigbar drift. Dekka faktiske pensjonskostnader er viktig.»
«Det er usikkerhet rundt dekningen av pensjonskostnader. Vi er en enkeltstående barnehage, og eierstyret vurderer om barnehagen på sikt skal selges.»