«Vi klarer oss på oppsparte midler i noen få år, men med stadige underskudd blir det spist opp. Og dersom vi ikke får dekket pensjonen går det fort nedover, fordi vi har en «voksen» arbeidsstokk og høye pensjonsutgifter.»
Slik lyder ett av mange fritekstsvar i en fersk undersøkelse om økonomi og rammevilkår som PBL har gjennomført blant medlemsbarnehagene.
Undersøkelsen viser mer enn 70 prosent av barnehagene har måttet kutte i for eksempel vikarutgifter, kompetanseheving, turer og aktiviteter for barna, for å unngå eller redusere underskudd de siste to årene.
Bare én av tre mener det over tid grunnlag for videre drift, gitt dagens tilskuddsnivå. Og under halvparten vurderer det som sannsynlig at barnehagen fortsatt er i drift om fem år.
PBL: – Det haster
– Dette er svært urovekkende, og tilbakemeldinger som vi tar på stort alvor. Det haster med å løse den eksistensielle krisen før det er for sent, sier Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Undersøkelsen som er gjort blant private barnehager med medlemskap i PBL (Private Barnehagers Landsforbund) i tidsrommet 5.-17. november viser at:
- Hele 30 prosent av barnehagene mener det ikke er grunnlag for videre drift gitt dagens tilskuddsnivå. 37 prosent vet ikke om de har grunnlag for videre drift.
- Kun 46 prosent av barnehagene vurderer det som sannsynlig at de er i drift om fem år. Ytterligere 27 prosent oppgir «vet ikke» når de blir bedt om å vurdere sannsynligheten for om barnehagen er i drift om fem år.
- 74 prosent av barnehagene oppgir at de har kuttet i kvalitet for å unngå eller redusere underskudd i 2024, 2025 eller i begge årene.
Om lag 550 private barnehager har svart på undersøkelsen.
Kutter i kvalitet for å overleve – må likevel legge ned?
– Undersøkelsen viser at et klart flertall av barnehagene har foretatt smertefulle kutt som rammer kvaliteten i tilbudet til barna og arbeidsvilkårene til de ansatte. Kuttene er gjort i et forsøk på å sikre videre eksistens og opprettholde barnehagetilbud som familiene ønsker. Men til tross for kuttene i kvalitet, gjør systematisk underfinansiering – ikke minst på pensjon – at forutsetningene for videre drift over tid likevel ikke er til stede for mange barnehager, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.
Han viser til at flertallet på Stortinget i november i fjor skrev under på en avtale der et helt sentralt poeng var å «legge til rette for god barnehagedrift» og «at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi». Denne avtalen ble i mai i år stadfestet gjennom det nye barnehageforliket på Stortinget.
– Barnehageavtalens formuleringer om sunn og bærekraftig økonomi i private barnehager virker som en ganske fjern drøm, og er milevis unna den virkeligheten mange av barnehagene rapporterer om nå. Vi vet fra før at 4 av 10 private barnehager går med underskudd. I denne undersøkelsen sier flere rett ut at de ikke kan drive videre, sier Schjelderup.
Avvikler i 2026
I undersøkelsen, som er besvart av eiere og/eller daglig ledere i 548 medlemsbarnehager, er det nærmere 400 fritekstsvar som forklarer hvorfor barnehagene ser mørkt på fremtiden.
Fritekstsvarene fra barnehagene er ikke til å misforstå, og her er noen eksempler:
«Vi har dessverre vedtatt at barnehagen skal avvikles i løpet av første halvdel av 2026 med bakgrunn i den økonomiske situasjonen.»
«Vi klarer ikke dekke pensjonsutgiftene og har ikke egenkapital til å drifte videre.»
«Gitt at tilskuddet er det samme og at vi ikke får dekket pensjonsutgifter, må jeg avvikle driften. Eventuelt må jeg gå ut av PBL og gi de ansatte dårligere vilkår.»
Se flere fritekstsvar nederst i denne artikkelen.
Ap må ta ansvar
Jørn-Tommy Schjelderup mener det nå hviler et særlig ansvar på Arbeiderpartiet og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun for å forhindre at gode barnehageplasser, arbeidsplasser og livsverk blir tvunget til å legge ned, som følge av manglende oppfølging av vedtak på Stortinget.
Les også: 8 av 10 barnehager vil ikke få pensjonsutgiftene dekket
– Ansatte i kommunale og private barnehager fortjener like gode lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Både kommunale og private barnehager får sine inntekter fra offentlige overføringer og foreldrebetaling fastsatt av Stortinget. Derfor burde det være åpenbart at også private barnehager må få rammevilkår fra det offentlige som gjør det mulig å levere på alle kvalitetskrav, inkludert gode lønns- og pensjonsvilkår til de ansatte, sier Schjelderup.
Han legger til:
– Stortinget har ved flere anledninger fattet vedtak som skal sikre dekning av dokumenterte pensjonsutgifter i private barnehager fra 1.1.2026. Det er nå Arbeiderparti-regjeringen sin oppgave å sørge for å følge opp vedtakene, og på den måten sikre fremtiden til alle de barnehagene som nå vurderer, eller allerede er i prosess med, å legge ned barnehagen. En rask avklaring kan være forskjellen på liv og død for mange barnehager.
Fritekstsvar som gjør inntrykk
Slik begrunner noen av barnehagene i undersøkelsen hvorfor de ser mørkt på videre drift:
«Hvis vi fortsatt blir underfinansiert på pedagognorm og kapitalkostnader, i tillegg til pensjon, er det bare et tidsspørsmål før vi må avvikle. Enten pga for liten inntekt i forhold til løpende utgifter, eller pga behov for oppgradering/vedlikehold vi ikke har penger til.»
«Hvis pensjonstilskuddet ikke får god nok finansiering vil det tære så mye på en allerede knapp økonomi, at det kanskje vil gå nedenom og hjem.»
«Vi er avhengig av å ha inntekter som dekker pensjonskostnadene våre for å kunne drifte videre. Vi spiser av barnehagens likviditet over år nå og det er en situasjon som ikke kan fortsette.»
«Med dagens tilskuddsnivå i kommunen, i tillegg til økte pensjonsutgifter har ikke vår barnehage mulighet til å drifte over tid og det er stor usikkerhet hvordan det vil slå ut videre om ikke pensjonsutgiftene dekkes eller tilskuddssatsene øker.»
«Med dagens tilskuddssatser og høye pensjonskostnader, så ser vi at vår barnehage går i underskudd hvert år. Vi driver også i gamle bygg og det er mye vedlikehold som ikke blir dekket av den lave kapitaltilskuddssatsen.»
«Forutsatt at det ikke skjer noe med tilskuddsnivået, vil vi over de neste årene være i stadig utarming av barnehagens oppsparte midler. Midler som er satt av for å vedlikeholde bygget vi eier. Det sier seg da selv at for hvert år som går så vil vår evne til å bære forpliktelsene våre bli svekket. Når vi også vet at utgiften til pensjon vil øke med ny AFP fra 2026, uten at det er på plass en sikkerhet rundt å få dekket denne, så frykter jeg at underfinansieringen vil føre til en raskere vei mot tom konto. Får vi på plass en god tilskuddsordning med dekning av pensjonen vår, så er jeg derimot ikke like bekymret.»
«De seneste årene har vi ikke fått dekket våre pensjonsutgifter, 2024 var beløpet kr748 000,-. Vår kommune har i tillegg meget lavt tilskudd. Vi er et foreldredrevet samvirke og har måttet ta opp lån for å holde våre forpliktelser, men kan ikke fortsette slik i fremtiden. Vi er en av svært få barnehager i vår kommune som har 100% pedagogdekning, ingen utskiftning i personalet og nesten utelukkende fagarbeidere.»