Medlemsundersøkelse: Barnehagene finner gode løsninger, men økte kostnader bekymrer

Medlemsundersøkelse: Barnehagene finner gode løsninger, men økte kostnader bekymrer

Så å si samtlige av PBLs medlemsbarnehager mener de har funnet gode måter å drifte barnehagen på etter innføringen av gult tiltaksnivå. Flertallet ser ut til å ha funnet en god organisering innenfor den nye trafikklysmodellen. Men bare de aller færreste rapporterer om at kommunene bidrar til å dekke de økte kostnadene knyttet til smittevernstiltakene.

Publisert:

Det går frem av en fersk medlemsundersøkelse som PBL har foretatt 16.-18. juni.

1002 av PBLs drøyt 1930 medlemsbarnehager har svart på undersøkelsen der det også går frem at syv av ti barnehager har gjeninnført ordinære åpningstider etter at det i månedsskiftet mai/juni ble innført gult tiltaksnivå i barnehagesektoren.

Imponert over barnehagene

I medlemsundersøkelsen har PBL forsøkt å kartlegge et bredt spekter av problemstillinger som barnehagene står oppe i: Økonomi, sykefravær, åpningstider og gjeldende smittevernveileder, for å nevne noe.

– Tiden etter at barnehagene 12. mars ble bestemt stengt har vært krevende for mange. Men både ledere og ansatte i barnehagene har gjort en fantastisk jobb og tatt stadige endringer og nye veiledninger og retningslinjer på strak arm. Det står det virkelig stor respekt av, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.

Hun takker for at mer enn 1.000 barnehager i en travel hverdag tar seg tid til å svare på enda en medlemsundersøkelse.

– Det gjør det mulig for oss å gi tydelige tilbakemeldinger til myndighetene om hva som fungerer og hvilke utfordringer barnehagene har i denne helt spesielle situasjonen. Og det gir både oss og myndighetene kunnskaper om sektoren som ingen andre er i stand til å fremskaffe, sier Anne Lindboe.

Anne Lindboe er imponert over innsatsen til ledere og ansatte i barnehagene under koronapandemien.

Kostnader/økonomi

Spørsmålet om økonomi er trolig det som bekymrer barnehagene mest akkurat nå.

Åtte av ti barnehager melder riktig nok at de er kompensert fullt ut for bortfallet av foreldrebetaling for perioden 13. mars – 13. april.

Men: 85 prosent av barnehagene melder om økte kostnader som følge av smitteverntiltakene eller andre forhold knyttet til koronapandemien. Kun fem prosent oppgir at de har fått kompensert økte driftsutgifter fra kommunen.

En av barnehagene uttrykker det slik:

«Det er endel økte utgifter driftsmessig (materiell), og mye overtid og vikar som ikke blir kompensert. Når vi ikke kan samarbeide på tvers av avdelinger med inndeling av barn og personal ikke skal på flere avdelinger i løpet av dagen, låses ressurser og vi må bruke mer vikar enn før. Når avdelinger ikke kan samarbeide fritt får vi heller ikke til å ha møter på dagtid, så alle avdelingsmøter og ledermøter er på kveldstid. Overtid har gitt oss en ekstra kostnad på ca. 45.000,- så langt (i perioden 20.04.20 - 31.05.20).»

En annen skriver:

«Barnehagen har hatt økte driftsutgifter denne våren på grunn av korona som vi gjerne skulle fått kompensasjon for. Private barnehager i kommunen får ikke tilskudd selv om kommunen har fått penger fra staten som skal dekke noen av ekstra-omkostningene.»

Ikke alle barna er tilbake

En av fire barnehager har barn som ennå ikke har benyttet barnehageplassen etter gjenåpningen. I de barnehagene det gjelder, dreier det seg stort sett om ett eller to barn.

Andelen barnehager som ikke har fått tilbake alle barna er gått betydelig ned fra 60 prosent til 20 prosent siden vår undersøkelse fra midten av mai.

I de 1002 barnehagene som har svart på undersøkelsen, er det 456 barn fra 254 barnehager som ikke har benyttet seg av plassen etter gjenåpningen.

Foreldre i 17 barnehager har sagt delvis opp plassen for 26 barn.  I 92 barnehager har foreldrene sagt opp plassene til 125 barn helt.

Sykefravær og sykdom

Mange barnehager rapporterer om mindre sykdom blant ansatte etter at barnehagene ble gjenåpnet.

Syv av ti barnehager er «helt uenig» eller «uenig» i påstanden om at «sykefraværet blant de ansatte har økt etter 13. april.»

Barnehagene melder jevnt over om mindre sykdom (som ikke er koronarelatert) i personalgruppen. Barnehagene har jevnt over færre egenmeldinger blant de ansatte, mens det ikke er noen tydelig tendens når det gjelder legemeldt fravær.

Når det gjelder sykdom blant barn, opplever de fleste barnehagene at foreldre er lojale mot punktene i smittevernveilederen som handler om at barn og voksne med luftveissymptomer skal være hjemme.

Organisering og åpningstider

Den foreløpig siste revideringen av smittevernveilederen ble foretatt 29. mai. Da ble den såkalte trafikklysmodellen innført, og barnehagene kunne da igjen organisere virksomheten i fulle avdelinger.

I medlemsundersøkelsen har vi gjort følgende funn:

  • Mer enn 9 av 10 barnehager har gjort endringer i organiseringen av barnegruppene etter at gjeldende veileder ble publisert.
  • 7 av 10 barnehager opplyser nå at de har ordinære åpningstider i tråd med egne vedtekter. Dette er en stor endring siden midten av mai da kun fem prosent av barnehagene hadde et tilbud med ordinære åpningstider.
  • 3 av 10 barnehager har fortsatt noe redusert daglig åpningstid, men et utvidet tilbud for prioriterte barn. De som har redusert åpningstid, har nå åpent i gjennomsnitt 8 timer og 45 minutter. Dette er om lag en time kortere enn før nedstengingen 12. mars.
  • Åpningstidene er om lag én time lenger enn da vi undersøkte dette for en måned siden, og altså før de siste endringene i smittevernveilederen.

God drift med trafikklysmodell

Barnehagene opplyser i veldig stor grad at de har funnet gode måter å drifte barnehagene på ved gult tiltaksnivå.

98 prosent er «helt enig» (57 prosent), «enig» eller «delvis enig» i at «barnehagen har funnet gode måter å drifte barnehagen på ved gult tiltaksnivå.»

Mer enn 9 av 10 barnehager mener – i større eller mindre grad – at gjeldende veileder «er et godt verktøy for daglig drift av barnehagen på dagens tiltaksnivå».

9 av 10 barnehager mener – i større eller mindre grad – at gjeldende veileder for smittevern er et godt verktøy for å kunne planlegge drift av barnehagen ved endret smittesituasjon.

Beredskap

Da trafikklysmodellen ble innført, meldte myndighetene at barnehagene skal utarbeide beredskapsplaner for de ulike tiltaksnivåene slik at de raskt kan legge om driften ved endret smitterisiko.

I medlemsundersøkelsen fremgår det at tre av fire barnehager har laget en slik beredskapsplan.

85 prosent er «helt enig», «enig» eller «delvis enig» i at «barnehagen raskt og enkelt vil kunne omstille driften fra gult til rødt tiltaksnivå».

Nesten alle barnehagene opplyser at de raskt og enkelt vil kunne omstille driften fra gult til grønt tiltaksnivå.

97 prosent er «helt enig» (73 prosent), «enig» eller «delvis enig» i at «barnehagen raskt og enkelt vil kunne omstille driften fra gult til grønt tiltaksnivå.»