I 2020 leste Emma Holten en kronikk der budskapet var at kvinner utgjør et økonomisk underskudd for samfunnet:
«En nyfødt jente vil, med dagens velferdsordninger og kjønnsrollemønstre i familien, være et underskuddsforetak for det offentlige. I løpet av livet vil hun motta 1,2 millioner kroner mer fra det offentlige i form av overføringer og velferdsytelser enn det hun betaler i skatt.
En nyfødt gutt vil derimot være et overskuddsforetak. Han vil i snitt bidra med 0,9 millioner kroner mer til fellesskapets kasse enn det han kommer til å motta i løpet av livet».
Konklusjonen var at samfunnet ville vært rikere dersom kvinners liv og arbeidsmønstre lignet menns.
Får velferdsstaten til å fungere
Når Emma Holten i september besøker PBL Lederkonferanse, vil hun utfordre denne tankegangen.
Hun mener våre økonomiske modeller konsekvent undervurderer omsorg, relasjoner og det usynlige arbeidet som får både velferdsstaten og arbeidslivet til å fungere.
Samtidig peker hun på hvordan synet på omsorg påvirker politiske prioriteringer, organisasjoner og mennesker i hverdagen.
«Hvis vi ikke er i stand til å verdsette det som virkelig betyr noe – hvordan kan vi da bygge en bedre framtid?» spør hun.
Skaper problemer
I intervjuer og foredrag har noen av Holtens budskap vært:
- At omsorgsyrker lider under trang økonomistyring.
- At profesjonelle omsorgsarbeidere ofte møter dårligere arbeidsvilkår og lavere status nettopp fordi økonomiske modeller ikke verdsetter omsorgsarbeid.
- At språket om omsorg som «utgift» skaper problemer på alle plan - også for dem som jobber i sektoren.