Viktig høring om finansiering av pensjon i private barnehager
Et bredt flertall på Stortinget ble i mai enig om prinsippene for fremtidig finansiering av private barnehager. En måned senere ble bestillingen fra nasjonalforsamlingen overkjørt av Kunnskapsdepartementet. Senest 30. september 2025 kan du si din mening om saken.
Si din mening – send inn høringssvar
Forskiften er på høring med frist 30. september. Det er viktig at så mange som mulig vil ta seg tid til å svare.
I høringen er det lagt opp til at høringsinstansene skal være ja, nei eller vet ikke på mer enn 50 spørsmål.
Hvis du har lyst til å svare, men synes dette blir for omfattende, kan du velge å svare på noen av spørsmålene.
Under har PBL plukket ut noen av de viktigste spørsmålene – med korte oppsummeringer av PBLs svar (klikk på spørsmålene):
Nei. Dette er i strid med barnehageforliket og anmodningsvedtak på Stortinget.
Åtte av ti medlemsbarnehager i PBL vil ikke få dekket sine dokumenterte pensjonsutgifter med et pensjonstilskudd på 11 prosent. Høyeste sats er dermed for lav til å dekke barnehagenes pensjonsutgifter over tid.
Settes satsen på 11 prosent av lønn, vil det bli veldig mange søknadsprosesser, med unødvendig mye administrasjon, både for barnehagene og kommunene. Det vil gi økt risiko for konflikter, noe ingen av partene er tjent med.
Nei. Dette er i strid med barnehageforliket og anmodningsvedtak, og det er også i strid med det lovfestede prinsippet om likebehandling.
Åtte av ti PBL-barnehager vil ha høyere pensjonsutgifter enn pensjonstilskudd. Det vitner om at tilskuddet er for lavt. Når departementet deretter foreslår at barnehagene selv skal dekke fem prosent (11,00-11,55 prosent) av underfinansieringen, skyves problemet direkte over på de private barnehagene. Det er urimelig, uforsvarlig og uakseptabelt.
Også forslaget om en gjennomsnittsberegning over tre år, vil true barnehagenes evne til å opprettholde likeverdige pensjonsavtaler. Hvis en barnehage selv må forskuttere udekket pensjonskostnad i tre år av gangen før man kanskje får noe dekket etter søknad, vil det gå hardt ut over likviditeten.
Fire av ti private barnehager går med underskudd. En søknadsordning som ikke er i tråd med stortingsflertallets bestilling, er å anse som uforsvarlig.
Nei. Dette er i strid med barnehageforliket og anmodningsvedtak på Stortinget.
Ifølge Telemarksforsking har kommunale barnehager i perioden 2023-2025 hatt pensjonskostnader i størrelsesorden 17-23 prosent av pensjonsgivende lønn.
Private barnehager kan tilby ansatte likeverdige pensjonsordninger for en lavere pris enn dette. Å sette en en øvre kostnadsgrense på 13 prosent av lønn, er likevel ikke realistisk.
Stortingsflertallet har bestilt en søknadsordning med et «rimelig tak». Skal taket være rimelig, må ordningen fange opp de helt naturlige svingningene i barnehagenes pensjonsutgifter.
En øvre grense på 13 prosent vil ikke oppfylle Stortingets bestilling av en søknadsordning som dekker barnehagenes pensjonsordning. Den vil derfor heller ikke oppfylle bestillingen om et «rimelig tak».
Er den øvre grensen for lav, vil dette true private barnehagers evne til å tilby likeverdige pensjonsvilkår for sine ansatte.
Nei. Det er gått mer enn 20 år siden det første barnehageforliket som satte fart på utbygging av barnehager. Sektoren preges i dag av et stort rehabiliteringsbehov. Et fremtidig eiendomstilskudd må være innrettet slik at det setter private barnehager i stand til å ivareta dette behovet.
De siste årene har sektoren opplevd store økonomiske utfordringer, og fire av ti barnehager leverer hvert år negativt årsresultat.
I den situasjonen er større og mindre rehabiliteringsoppgaver satt på vent. Barnehager bruker mindre penger på bygg enn det som er det reelle behovet.
I stedet for å legge dagens nivå på kapitalkostnader og kapitaltilskudd til grunn, må det reelle behovet kartlegges før nivå på et nytt eiendomstilskudd fastsettes.
I den sammenhengen viser vi også til Barnehageavtalen (november 2024), der det heter: «Driftstilskudd, pensjon og eiendom må ses i sammenheng for å oppnå en økonomisk bærekraftig finansiering». Vi kan ikke se at dette er hensyntatt i departementets forslag.
Ansatte i kommunale og private barnehager er like mye verdt. Et regelverk for finansiering av private barnehager må formes slik at private barnehager har like gode forutsetninger som kommunale barnehager for å tilby gode tjenester og tariffavtaler.
Etter at et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om prinsippene for fremtidig finansiering blant annet av pensjon i private barnehager, er det direkte oppsiktsvekkende at Kunnskapsdepartementet synes å torpedere – i stedet for å følge opp – klokkeklare bestillinger fra nasjonalforsamlingen.
Mens Stortinget har bedt om en finansiering av pensjonsutgifter som dekker private barnehagers utgifter til likeverdige pensjonsordninger, viser PBLs tall at åtte av ti barnehager blir underfinansiert med departementets forslag til pensjonstilskudd og søknadsordning.
Skal vi ha tillit til det politiske systemet, forutsetter vi at viljen til et bredt stortingsflertall er førende i det videre arbeidet med denne saken.
På bakgrunn av barnehageforliket på Stortinget, har PBL og fagforeningene i sektoren avtalt innføring av ny AFP, lik den som i 2025 ble innført i offentlig sektor. Derfor må intensjonene i barnehageforliket følges opp og en ny søknadsordning for dekning av pensjonsutgifter være på plass 1. januar 2026.
Resten av forskriften bør vente til 2027 med å tre i kraft.
Barnehager, ansatte, foreldre og andre høringsinstanser som ønsker det, kan gjerne la seg inspirere av PBLs argumentasjon. I tillegg har det en ekstra verdi om du beskriver mulige konsekvenser for egen virksomhet dersom kontroversielle forslag blir realisert.
Et bredt flertall på Stortinget ble i mai enig om et nytt barnehageforlik. Dette skulle blant annet legge til rette for at private barnehager fortsatt kan tilby like gode pensjonsordninger som kommunale barnehager.
Kunnskapsdepartementet sendte deretter forslag til nye finansieringsforskrift ut på høring. Forslaget bryter på vesentlige punkter fundamentalt med stortingsflertallets klare bestilling.
PBL har gjort beregninger som anslår at 8 av 10 medlemsbarnehager ikke vil få dekket sine dokumenterte pensjonsutgifter med departementets forslag.
Uten likeverdig finansering risikerer populære private barnehager å måtte kutte i tilbudene – og mange vil stå i fare for å måtte legge ned virksomheten.
Saken er nå ute på høring. Både barnehager, ansatte, foreldre og kommuner oppfordres til å si sin mening.
Inviter en politiker til din barnehage for å informere om situasjonen. Ønsker du hjelp til å få i stand et besøk av politker og evt. media, ta kontakt med PBL på info@pbl.no
Bidra til at din kommune leverer et bra høringssvar. Gjør politikerne i kommunen er oppmerksom på hvilken effekt den foreslåtte forskiften har på barnehagene, og særlig retten til dekning av pensjonsutgifter. Ønsker du hjelp til å ta kontakt med kommunepolitikerne, ta kontakt med PBL på info@pbl.no, eller ring oss på 75553700.
Send oss video. Vi ønsker å få frem barnehagenes stemme i denne høringen, og deler derfor videoer der dere selv sier noe om hva departementets forslag vil kunne bety for deres barnehager. Få noen til å filme deg (mobil i høydeformat) der du forklarer konsekvensen og hva du tenker om forskift på høring. Send inn video til info@pbl.no, og kontakt oss gjerne i forkant hvis du har spørsmål.
Hva sier barnehagene?
Mange barnehager er rystet over Kunnskapsdepartementets forslag og forteller om alvorlige konsekvenser hvis forskriften blir vedtatt.
Christian Fredrik Solberg, Bonderudbakken gårdsbarnehage
Tove Rygh De Flon, Kråkeby barnehage
Christian Sæter Gulbrandsen, Hagebyen barnehage
Therese Børke, Mormors have barnehage
Lena Ødemark, Prestebakke Naturbarnehage
Gerd Gåskjenn Askeland, Preg Barnehagene Lyngbø
Barnehageforliket
I november 2024 ble et stortingsflertall bestående av Ap, Sp, Høyre, Venstre, KrF og Pasientfokus enige om en barnehageavtale. Der heter det: «Partiene er enige om at forslaget skal legge til rette for god barnehagedrift, at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi.»
Intensjonene i barnehageavtalen ble stadfestet og konkretisert i et nytt barnehageforlik på Stortinget 14. mai 2025. Forliket skulle sikre et langsiktig og godt regelverk som kan stå seg over tid og med vekslende stortingsflertall.
Private barnehager får i driftstilskuddet et pensjonspåslag på 10 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene i sin kommune.
Private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn dette, kan få utgiftene dekket etter søknad, oppad begrenset til pensjonsutgiftene per årsverk i de kommunale barnehagene. Søknadsordningen gjelder imidlertid bare barnehager med pensjonsavtaler fra 2018 eller tidligere.
Ettersom PBL og fagforeningene i 2019 ble enige om å modernisere sin pensjonsavtale, avslår mange kommuner søknader om ekstra pensjonstilskudd fra PBL-barnehager.
I 2024 hadde syv av ti PBL-barnehager høyere pensjonsutgifter enn pensjonstilskudd. Underfinansieringen av pensjon i PBLs tariffområde er på om lag 200 millioner kroner i året.
Underfinansiering av de ansattes pensjon er en medvirkende årsak til at fire av ti private barnehager går med underskudd og at populære private barnehager tvinges til å legge ned driften.
I slutten av mai behandlet Stortingets utdannings- og forskningskomite en sak om ny barnehagelov. Barnehageavtalen fra november 2024 ble i sin helhet limt inn i komiteens innstilling.
I et anmodningsvedtak på Stortinget i juni, ble følgende vedtatt med 91 mot 13 stemmer:
Private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn et nytt pensjonstilskudd på (5, 8 eller) 11 prosent av egne lønnskostnader, kan få dette dekket etter søknad – men med vesentlige begrensninger:
Pensjonsutgiftene må har vært høyere enn pensjonstilskuddet i en treårsperiode for at barnehagen skal kunne søke.
Forskjellen på pensjonsutgifter og pensjonstilskudd må i denne treårsperioden være mer enn fem prosent for at barnehagene skal kunne søke.
Etter å ha fått innvilget en søknad om ekstra pensjonstilskudd for én treårsperioden, vil barnehagen måtte vente nye tre år på å kunne sende ny søknad.
Uansett hvor høye pensjonsutgifter en privat barnehage har, vil man ikke få dekket pensjonsutgifter som overstiger 13 prosent av lønn. Dette gjelder også når barnehagen får ekstraordinære pensjonskostnader, for eksempel i forbindelse med innmelding i ny AFP.
Til sammenligning: Kommunale barnehager rapporterer i snitt pensjonsutgifter på om lag 20 prosent av lønnsgrunnlaget. Og kommunale barnehager får uten unntak sine faktiske pensjonsutgifter dekket.
Forskjellsbehandlingen av private og kommunale barnehager vil fortsette.
Private barnehager vil ikke klare å opprettholde konkurransedyktige vilkår for dyktige ansatte.
Kvaliteten i private barnehager vil svekkes.
Barnehager som i dag er foretrukket av foreldre og ansatte, vil bli nedlagt.
Småbarnsfamilier risikerer mangel på barnehageplasser.
