– Når tildelingen til kommunene er klar, oppfordrer vi medlemsbarnehagene til å etterspørre vedtak om fordeling mellom barnehagene i kommunen, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Det var ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett før sommerferien at det ble bevilget 200 millioner kroner til toppet bemanning.
Kommunene som ønsket å være omfattet av ordningen, har måttet bekrefte dette overfor Utdanningsdirektoratet. Med unntak av Etnedal, Fedje, Røros, Utsira og Vega har alle landets kommuner gjort dette.
Nå har regjeringen fordelt pengene. Beløpet som sendes ut til kommunene er kr 759,22 per barn i barnehagene. Det skal kunne gi en gjennomsnittlig utbetaling på noe over 40.000 kroner per barnehage.
Her kan du søke opp hvor mye din kommune får:
Intensjonen i vedtaket var at dette skulle komme alle ordinære barnehager til gode. Men senere har myndighetene gitt kommunene betydelig frihet til å prioritere hvordan midlene skal brukes.
Kommunen kan velge å fordele midlene:
- til alle barnehager i kommunen uten behovsprøving basert på en forholdsmessig fordeling av tilskuddet
- til alle eller et utvalg barnehager basert på lokale prioriteringer
- ved å prøve ut en ordning på tvers av flere barnehager der private og kommunale barnehager er forholdsmessig representert
Oppfordrer til jevn fordeling
PBL oppfordrer medlemsbarnehagene til å anbefale sin kommune å fordele midlene forholdsmessig ut til alle ordinære barnehager, basert på antall små og store barn i barnehagene, uten behovsprøving.
– Alle andre typer fordelinger vil bli innebære uforholdsmessig mye byråkrati og større risiko for usaklig forskjellsbehandling og ressurskrevende klagesaker, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Han mener kommunene ikke bør bruke lang tid på å fordele midlene ut til barnehagene.
– Dette er midler som er tiltenkt for bruk i 2025. Og nå er vi snart i november. Derfor forventer jeg rask og smidig saksbehandling i kommunene, sier han.
På toppen av eksisterende bemanning
Regjeringen er tydelig på at midlene som fordeles, ikke kan brukes på å finansiere eksisterende årsverk i barnehagen, og at ekstra årsverk som finansieres, må komme på toppen av bemanningsnormen og pedagognormen.
Midlene kan brukes til å ansette flere ansatte – for eksempel assistenter, fagarbeidere eller barnehagelærere – eller til tiltak som avlaster og styrker bemanningen, slik som kjøkkenassistent, merkantil støtte eller andre praktiske støttefunksjoner, skriver Kunnskapsdepartementet.
- I forslaget til statsbudsjett har regjeringen satt av 200 millioner kroner til å videreføre ordningen i 2026.
