– Intensjonene med vedtaket var helt sikkert gode. Men selv om en del politikere gjerne vil fremstille bevilgningen som en stor seier for barnehagesektoren, er dette et vedtak som i praksis gir nesten like mange arbeidstimer til byråkratiet som til barnehagene, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
– Når i tillegg regelverket for hvordan midlene skal disponeres, både er i strid med selve stortingsvedtaket og med det lovfestede prinsippet om økonomisk likebehandling, er det hele blitt en suppe det ikke er helt lett å bli klok på, legger han til.
Infløkt bestilling fra Stortinget
Det var i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett før sommerferien at Stortinget fattet følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med toppet bemanning i alle ordinære barnehager. Den toppede bemanningen skal enten bidra til å styrke grunnbemanningen eller avlaste grunnbemanningen. Styrking må skje enten gjennom ekstra årsverk barnehagelærer/fagarbeider/assistent som del av grunnbemanningen som arbeider med barna, eller til merkantilt/kjøkkenassistent som kan avlaste grunnbemanningen. Det skal gis tilskudd etter en modell hvor det tilføres midler til å dekke ekstra årsverk ut fra eksisterende årsverk, og dermed forholdsmessig ut fra barnehagens størrelse. De ekstra årsverkene skal ikke inngå i barnehagens oppfyllelse av den lovfestede bemanningsnormen eller pedagognormen, men komme som ekstra årsverk utover normene.»
Festtaler og virkelighet
Jørn-Tommy Schjelderup mener bestillingen fra Stortinget egner seg bedre i festtaler og på skrytelister enn i møte med virkeligheten.
– Barnehagesektoren opplever svært krevende tider, og et ekstratilskudd på i gjennomsnitt litt over 40.000 kroner per barnehage er i utgangspunktet kjærkomne midler. Men for meg blir det feil hvis en barnehage som oppfyller bemanningsnormen og har lavt sykefravær, skal tvinges til å bruke 40.000 kroner på mer bemanning hvis den samtidig ikke har penger til å betale for neste pensjonsregning, sier Schjelderup.
Han minner om at dette også er et engangsbeløp. Muligheten til å ansette folk i midlertidige stillinger er så godt som blokkert av lovverket.
Et beløp på i gjennomsnitt 40.000 kroner vil oftest bare dekke kostnadene til en ansatt på full dag i om lag tre uker.
– Når vi også vet at det mange steder heller ikke er tilgang på mer folk, er ønsket om toppet bemanning vanskelig å innfri. Og når vi vet at forholdet mellom antall barn og ansatte i barnehagene kan endre seg fra den ene måneden til den andre, vil det være svært mye byråkrati knyttet til å dokumentere og kontrollere bruken av pengene opp mot kriteriene, sier Schjelderup.
Alt er opp til kommunene
Utdanningsdirektoratet har i en artikkel på egen nettside kunngjort hvordan midlene skal fordeles.
I stedet for at 200 millioner kroner fordeles forholdsmessig til alle ordinære barnehager, slik Stortinget la opp til, må kommunene senest 17. oktober bekrefte at de ønsker å være omfattet av tilskuddsordningen.
Hvis kommunen ikke sender en slik bekreftelse, vil verken kommunale eller private barnehager i denne kommunen få noen andel av midlene.
Kommunene som innen fristen har bekreftet at de er med, kan deretter velge å fordele midlene, enten:
- til alle barnehager i kommunen uten behovsprøving basert på en forholdsmessig fordeling av tilskuddet.
- til alle eller et utvalg barnehager basert på lokale prioriteringer
- ved å prøve ut en ordning på tvers av flere barnehager der private og kommunale barnehager er forholdsmessig representert
Bør fordele flatt
PBL har de siste dagene fått flere henvendelser fra medlemsbarnehager om hvordan de bør forholde seg til ordningen.
– Vår oppfordring er at medlemsbarnehagene påser at sin kommune bekrefter at den vil være med på ordningen, og at beløpene deretter betales ut forholdsmessig til alle ordinære barnehager uten noen behovsprøving. Alle andre typer fordelinger vil bli innebære uforholdsmessig mye byråkrati og større risiko for usaklig forskjellsbehandling, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
PBL har forståelse for at oppgaven med å utarbeide et rimelig regelverk har vært krevende, men reagerer likevel på innretningen som Utdanningsdirektoratet har lagt opp til.
– Det snakkes mye om å gi mer tillit til fagfolkene som produserer velferdstjenester. Men dette blir et eksempel på det motsatte. Her ville det vært mer rasjonelt å konstatere at Stortingets intensjon mest effektivt oppnås gjennom å fordele tilskuddet på alle barnehager etter barnetall og oppfordre dem til å bruke pengene på økt bemanning, sier Jørn-Tommy Schjelderup.