Det har vært hektiske uker for gjengen på Samfunnspolitisk avdeling i PBL. Kommunene hadde frist til 31. oktober med å fatte vedtak om tilskuddssats for 2020. Med bare tre ukers klagefrist og totalt innsendte sats fra medlemsbarnehager i 189 kommuner, har økonomene i PBL jobbet på spreng for å gå igjennom alle satsene og rekke klagefristen.
– Samtlige satser som er tilsendt oss er gjennomgått – og det viser seg at det fortsatt gjøres mange feil i beregningene som i verste fall kunne gitt store feilutbetalinger, sier fagleder Bjørn-Kato Winther.
Forventer at summen vil øke
I tillegg til Winther består avdelingen av økonomene Una Martinsen, Lena Johnsen og Anders Grønmo. Hittil i år har deres arbeid med gjennomgang av neste års satser ført til 49.453.369 kroner ekstra i tilskudd til medlemsbarnehagene. En del av kommunene har fått utsettelse på å sende inn vedtak og summen kommer trolig til å øke ettersom det er mange saker som fortsatt er til behandling ute i kommunene. De endelige tallene for 2020 vil derfor ikke være klart emd det første, men resulatetene for de tre siste årene viser at det nytter å klage og sende inn innspill.
• I 2019 har klageprosesser i 66 kommuner bidratt med om lag 92,4 millioner kroner i ekstra utbetalinger.
• I 2018 har klageprosesser i 70 kommuner bidratt med om lag 65,5 millioner kroner i ekstra utbetalinger.
• I 2017 bidro samfunnsøkonomisk avdeling i PBL til at medlemsbarnehagene fikk etterbetalt 53,8 millioner kroner i tilskudd som følge av feil i beregningene i 59 kommuner.
Færre klager, mer dialog
Positivt er det å se at antall klager har gått betraktelig ned. Mens det i fjor hovedsakelig ble sendt formelle klager til kommunene, er det i år bare sendt klager i 19 kommuner. Det er imidlertid 56 kommuner som er kontaktet med PBLs vurderinger og innspill. Dette skyldes hovedsakelig at PBL og de private barnehagene i større grad i år har valgt å ta direkte kontakt med kommunene og påpeke feil, fremfor å sende inn klage.
– I mange av disse sakene har kommunen vært raske med å rette opp feilene, og vi har unngått klageprosessen som tar vesentlig mer tid. Dette skal kommunene det gjelder ha honnør for. Klageprosesser tar altfor lang tid og bidrar til uforutsigbarhet og usikkerhet hos alle parter, påpeker Winther.
Store sprik
Effekten av bemanningsnormen er begynt å synes i tilskuddssatsene i en del kommuner. Full effekt vil man imidlertid ikke kunne se før tilskuddssatsene for 2021 kommer. Dette ettersom de private barnehagene får sine tilskudd beregnet ut fra to år gamle regnskap.
Slik det ser ut så langt vil det være en økning i tilskuddssatsene på i snitt 3,3 prosent for neste år. Men det er fortsatt store variasjoner i tilskuddene fra kommune til kommune og i øyeblikket skiller det hele 126.000 mellom topp og bunn som er:
Andøy: 163.536 per små barn og 99.016 per store barn
Surnadal: 289.729 per små barn og 141.188 per store barn.
– I Andøy er det åpenbart gjort feil i beregningene og her er det sendt inn klage. Forskjellen, når alle klager og innspill er rettet opp, vil trolig ligge på rundt 100.000 per heltidsplass fra topp til bunn. Det er det samme vi har sett de siste årene, sier Winther.
Det er også store forskjeller i veksten. I nesten en tredjedel av kommunene er satsutviklingen fra 2019 til 2020 lavere enn den anslåtte kostnadsveksten på 3,1 prosent.
– Det er selvfølgelig problematisk, sier Bjørn-Kato Winther.
Administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe, påpeker at de store forskjellene i satsene nok en gang viser behovet for en helt ny finansieringsmodell.
– Barnehagene trenger forutsigbarhet og det får de ikke med dagens ordning, sier Lindboe.