Siden innføringen av kapittel 8 i barnehageloven i 2021, som omhandler psykososialt barnehagemiljø, har barnehageansatte brukt tid på å sette seg inn i lovverket og de nye paragrafene. Mange ulike kompetansepakker er blitt utviklet, og lovens innhold er nå godt kjent i sektoren.
Dette er utgangspu nktet når Kristine Rishaug Ruus, fagsjef barnehage i PBL, under BVO-dagene 17. og 18. november skal belyse mulige konsekvenser av arbeidet med psykososialt barnehagemiljø.
Viktig senere i livet
– Hovedbudskapet er at barnehageansattehar stor betydning for barns utvikling av motstandskraft, med andre ord hvordan barn håndterer og responderer på motstand. Barn skal møte motstand i barneårene, for å lære seg å kjenne seg selv i slike situasjoner, og utvikle kompetanse på å takle det. Dette må øves på i barneårene og vil ha stor betydning for barns fremtid, sier Ruus.
– Barnehageansatte ser ikke nødvendigvis resultatet av eget arbeid på dette området når barna går i barnehagen. Det er først når barna står i utfordrende situasjoner senere i livet at resultatene viser seg i hvordan de håndterer disse situasjonene på en god måte – på bakgrunn av at de fikk øve seg på det i barnehagen, med støtte av barnehageansatte og i trygge omgivelser, legger hun til.
Hvordan finne balansen?
Kristine Rishaug Ruus er utdannet førskolelærer og har en master i barnehageledelse. Hun har siden 2021 jobbet i et tett samarbeid med Universitetet i Innlandet, andre kompetansemiljø og fagpersoner, med å utvikle faglig innhold på kompetanseområdene i BVO
I sitt foredrag under BVO-dagene vil Ruus stille spørsmål som: Hva skjer når barn i barnehagealder ikke får erfare uenighet og motstand? Hvordan kan barnehageansatte finne balansen mellom tryggheten i barnegruppen som helhet og hensynet til det enkelte barn – et individperspektiv som også preger samfunnet for øvrig? Og ikke minst: Når, hvor og hvordan bør ansatte støtte barna i barnehagen, slik at de utvikler motstandskraft til å møte både små og store utfordringer – her og nå, og i livet som venter?
Misforstått tanke om inkludering
Noe av utfordringen er på den ene side å ha nulltoleranse for krenkelser og på den annen la barn erfare det å møte motstand:
– En misforstått tanke om inkludering og nulltoleranse, er at dersom et barn blir ekskludert fra en godt etablert lek med en gruppe barn, så er det krenkelse og ekskludering. Det er det ikke. Barn skal få verne om god lek, og ansatte i barnehage skal bidra i å verne om god lek, og alle barn skal ikke alltid inkluderes.
– Men dersom det er samme barn som blir ekskludert fra lek, gang på gang, da er saken en annen. Og det skal barnehageansatte ha nulltoleranse mot og håndtere – for å sikre at dette barnet blir en del av fellesskapet, og har det trygt og godt i barnehagen, sier Kristine Rishaug Ruus.