Aktivitetsbank

La barna utforske og oppdage matematikk i møte med naturen. 

RAMMEPLANEN: Antall, rom og form. Lekende og undersøkende arbeid med sammenligning, sortering, plassering, tall og måling.  

Mål for dagen: Barna skal få erfare størrelser med kropp og sanser, og i samspill med andre barn og voksne oppdage og undre seg over matematiske sammenhenger i naturen.  

Du trenger: Pinner, steiner, blader, tang eller andre tilgjengelige naturmaterialer 

Prosess: Barna skal sammenligne lengder, og deretter lage fantasidyr som stimulerer til samtale omkring matematiske begreper.  

Gjennomføring: Aktiviteten starter med at barna finner én eller flere pinner som samles i en liten haug. Snakk sammen med barna om at pinnene har ulike lengder og se om det er forskjell i lengde og bredde ved å legge to pinner ved siden av hverandre. La barna bruke pinnene til å sammenligne med sin egen kropp. For eksempel kan barna finne pinner som er lengre enn foten sin, eller kortere enn det de klarer å hoppe.  

Still spørsmål som: 

• Tenk hvis du var like høy som denne pinnen? Hvordan hadde verden vært annerledes for deg da? Hva hvis alle hus var så høye? Er det noe på kroppen din som er lengre enn/kortere enn pinnen? La barna sammenligne med beina sine, tunga, armer, hårlengde osv.

• Tror du at du kan hoppe lengre enn denne pinnen? 

Hva med baklengs? Hva med de voksne? Sammen hopper dere fremlengs og baklengs og sammenligner med pinner i ulike lengder.  

• Hvor mange skritt eller føtter lang er denne pinnen? 

Utforsk om barn og voksne får samme resultat når dere måler. Snakk med barna om at pinnen er like lang selv om vi måler med føtter i ulike lengder. Legg flere pinner etter hverandre. Hvor langt blir det nå? Hva i våre omgivelser kan være så langt?  

Lag fantasidyr av pinner og andre naturmaterialer.  

Kanskje dere kan lage et langt slangelignende dyr som bukter seg i gresset, eller en bred edderkopplignende skapning med ti korte bein og lange følehorn.  

Les mer på www.matematikksenteret.no 

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2017.

Hva er sølevann? I dette eksperimentet skal personalet skape nysgjerrighet og undre seg sammen med barna.  

RAMMEPLANEN: Natur, miljø og teknologi 

Mål for dagen:  

Skape nysgjerrighet ved å eksperimentere ute i nærmiljøet og gi erfaring med å bruke teknologi. 

Du trenger:  

Sølevann, noen kaffefilter, filterholder, skjeer og fire syltetøyglass 

Prosess: 

Barna er i sentrum, de voksne støtter barnas observasjoner og sammen lytter vi til interessante og finurlige synspunkter som kommer frem i undringssamtalen. Personalet legger til rette for at barna  

får bruke sansene aktivt, er medvirkende og reflekterer sammen underveis.   

Gjennomføring:  

• Barna finner litt jord ute. La de undersøke og lukte på den og be dem beskrive hva de sanser.     

   Finner de noe spennende i jorda? Hva er jord? 

• Deretter tar dere fram et syltetøyglass og fyller det halvfullt med rent vann, f.eks. fra en rennende   

   bekk. Det er fint dersom barna kan lukte på vannet og beskrive det blanke vannet i glasset. Ha   

   jorda i et annet glass, og sett glassene med jord og vann ved siden av hverandre. Hva er forskjellen?  

   Spør barna hva de tror vil skje når dere overfører jorda til vannglasset.  

• Barna bruker plastskjeene til å overføre jorda og til å røre med (rør godt). Observer nøye og samtal med barna om hva som skjer.

• Putt kaffefilteret oppi filterholderen og la den stå over et tomt glass. Du kan deretter demonstrere 

   hvordan rent vann (mer blankt vann fra bekken) renner gjennom filteret og ned i glasset. 

• Sammenlign det rene vannet før og etter det har gått gjennom filteret. Observeres noen

   forandring? Spør så barna hva de tror vil skje når sølevann helles oppi filteret? 

• Ikke tøm alt sølevann oppi filteret. Barna kan helle. Følg nøye med. Dette er fascinerende! Sett 

   glassene med resten av ufiltrert sølevann og filtrert sølevann ved siden av hverandre. Spennende!     

   Hva ble resultatet? Hvorfor? 

Les mer på www.forskerfro.no 

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2017.

Ta med barna på fotojakt i nærmiljøet! 

RAMMEPLANEN: Nærmiljø og samfunn, Natur, miljø og teknologi og Digital praksis 

Mål for dagen:  

Legg til rette for at barn får utforske, leke og skape noe gjennom digitale uttrykksformer med naturen som arena.  

Du trenger:  

Mobiltelefon med kamera, fotoapparat eller nettbrett.  

Tips! Du kan laste ned ulike bilderedigeringsprogram for å behandle bildene i ettertid.  

Prosess:  

Barna får innføring i bruk av kameraet og motiveres til å ta bilde av det de selv er nysgjerrige på.  

Gjennomføring:  

• Barna får tilgang til kamera enten fra mobil, eller eget fotoapparat. 
• Barna fotograferer gjennom hele dagen når de er på tur. 
• De voksne bør være iakttagende, stille åpne og undrende spørsmål. De voksne bør være tilbakeholden, og ikke påvirke hva barna tar bilde av.   
• Deretter går gruppen tilbake til barnehagen hvor barna laster ned bildene fra turen.
• Barna forteller og lager tekst til bildene. 

En bildefortelling kan lages på mange forskjellige måter. For eksempel kan dere skrive ut bildene og legge til tekst. Barna kan også tegne noe av det de har tatt bilder av. 

Om bildene heftes sammen, har dere plutselig en egen bildebok om noe i barnehagens eget nærmiljø! 

Les mer på www.iktsenteret.no 

Først publisert i magasinet «Friluftslvets uke» i 2017.

Dra på tur i nærområdet. Finn områder som er utfordrende og muliggjør spenninsfylt lek. 

RAMMEPLANEN: Kropp, bevegelse, mat og helse 

Du trenger: 

Elementer i barnehagens nærområde som muliggjør spenningsfylt lek; knauser, steinrøys, skråning, trær, veltede trær, bekk, osv. 

Prosess: 

Hvilke elementer i vårt nærområde er utfordrende og muliggjør spenningsfylt lek? Hvordan møter vi voksne de ulike elementene i naturen? Og hvordan lar vi barna få møte elementene? Får hvert enkelt barn oppleve mestring ved å ta egne beslutninger og ved å få prøve selv? 

Gjennomføring: 

Dra på tur i nærområdet hvor dere finner elementer som nevnt over. La barna få utforske ulike  

elementer ved å ta egne beslutninger og prøve selv. Barna kan klatre i trær, i fjell eller i skråninger. Barna kan balansere på ulikt underlag og i ulike høyder. Dette gir barna erfaringer og de lærer å sette egne grenser. Hva tør de og hva blir for skummelt? De voksen må være tilstede, støtte og oppmuntre. 

• Skråning: Fest et tau på toppen, og klatre etter tauet. Skråningens lengde og bratthet må tilpasses barnegruppen. Bruk et forholdsvis tykt tau (2 - 3 cm i diameter) som er godt å holde i, vurder om barna må ha hjelm. 

• Bekk: Kryss bekken på ulike måter, for eksempel ved hjelp av en stav. (Gode tresorter er selje, osp og rogn). Staven bør være beinest mulig. Barna bruker staven litt som en stavhopper. Staven plasseres ca. midt i bekken under hoppet. Har bekken liten vannføring, kan barna vade over på egenhånd. Runde, glatte steiner kan sette balansen på prøve, det er derfor god trening og kanskje litt spennende om en kommer tørrskodd over uten å falle. Barna kan bruke sjøstøvler, gå barfot eller med sokker på beina.

Les mer på www.mhfa.no 

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2017.

Først skal vi gå rett frem, deretter til høyre. Etter svingen kommer klatretreet, da skal vi gå ned bakken og til venstre. Barn bruker orienteringsevnen sin når de går på tur. 

RAMMEPLANEN: Fagområdet antall, rom og form omhandler blant annet plassering og orientering.  

Mål for dagen:  

Få erfaringer med orientering på tur, og bruke egen orienteringsevne til å lage kar 

Du trenger: 

Et turmål som er kjent for barna, fotoapparat eller mobiltelefon, ark og tegnesaker.  

Prosess: 

Oppfordre barna til å legge merke til, sette ord på og huske holdepunkter og rekkefølgen av disse slik at de utvikler mentale kart over omgivelsene sine. Etter hvert vil disse holdepunktene bli symboler på et kart.  

Gjennomføring: 

Fase 1: å bli oppmerksomme på holdepunkt på tur 

• Bli kjent i terrenget dere skal bruke og «tillat» omveier via skråninger eller oppi treet. 
• Bruk hele tiden begreper reflektert og aktivt. 
• Bli enige om navn på holde punktene, f.eks. trollrota, froskedammen, hvilestokken. 
• La barna ta bilder av holdepunktene. Når dere kommer tilbake til barnehagen, kan dere skrive ut disse og f.eks. laminere til bildekort. 

Fase 2: beskrive turruten før dere går 

• Be barna forklare veien til turmålet før dere går. Oppfordre barna til å bruke holdepunktene når de
  forklarer. 
• Dersom dere har laget bildekort i fase 1, kan barna gjerne legge disse i rekkefølge. 

Fase 3: bruke holdepunkter på tur 

• Ta med bildekortene i den rekkefølgen barna har lagt dem, og bruk kortene til å finne veien når dere går til turmålet.
• Kommer barna fram dit de tenkte ved å bruke bildekortene? Eller ble rekkefølgen på bildekortene endret underveis?

Fase 4: tegne kart over veien til turmålet 

• Barna kan tegne kartruten de har gått, både for å forstå og bruke kart.
• Bli enige om symbol som kan representere de ulike holdepunktene dere er kjent med. La barna komme fram til passende symboler som representerer deres virkelighet.

Bruk gjerne kartene neste gang dere går på tur, men unngå å bruke kartene som en konkurranse om hvem som har tegnet riktig eller at det handler om å bli den som kommer først fram. Fokuser på hva dere kan bruke kart til og at det er en måte å kommunisere om våre omgivelser på. God tur!  

Les mer på: www.matematikksenteret.no 

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2018.

Om utforskning og sammenligning av vekt i uteområdet. 

RAMMEPLANEN: Fagområdet antall, rom og form handler blant annet om sammenligning, sortering og måling. Videre står det at barnehagen skal bidra til at  barna erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse. 

Mål for dagen:  

Gjøre erfaringer med ulike størrelser, og oppdage at ikke det ikke alltid er den største tingen som veier mest. 

Du trenger: 

To bøtter, et tau og en trinse (for at tauet skal gli lettere), eller en planke og en rund stokk. 

Prosess: 

Sammen med barna lager dere en balansevekt ellers skålvekt i uteområdet. Etterpå bruker barna vekten til å sammenligne tyngde på ulike naturmaterialer. De kan sammenligne vekt på steiner, kongler, pinner, tang og lignende, eller fylle bøtter med flere naturmaterialer eller vann.  

Gjennomføring: 

Lag en veiestasjon sammen med barna ute i skogen eller i fjæra. Lag en en balansevekt ved hjelp av en rund stokk med en planke på, eller en skålvekt ved at dere henger opp trinse, tau og bøtter i et tre. La barna utforske vekten ved å sette naturmaterialer like langt ute på hver side og se hva som skjer. Bruk aktivt begreper knyttet til sammenligning av hvor mye noe veier; tung, lett, tyngre enn, lettere enn, like tung, like lett, større og mindre, opp, ned, likt, ulikt.  

Barna erfarer at vekten de har laget viser om noe er like tungt eller hvilken som er tyngst/lettest av to  

gjenstander.  De vil se at det ikke alltid er sammenheng mellom den tyngste og den med størst volum, eller at den tyngste er den det er flest av. For eksempel kan en liten stein være tyngre enn ei stor kongle, og en stein alene kan være tyngre enn en hel bøtte med kongler.  

Still spørsmål som:  

• Kan vi finne noe som er stort,    men lett? 
• Hvilken tror du er tyngst av disse to? Hvorfor?
• Ble dere overrasket over noe? 
• Hva kan vi finne ut når vi bruker balansevekten? Hva kan vi ikke finne ut?
• Kan du lage en rekkefølge av disse tingene? Hvordan?

Les mer på: matematikksenteret.no 

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2018.

Hvordan kan vi skape gode opplevelser sammen ute? Hva skal til for at trær, planter og dyr skal vokse og ha det bra? 

RAMMEPLANEN:Fagområdet livsmestring og helse. Skape et trygt og utfordrende sted der barn kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap.  

Mål for dagen:  

Bli kjent med og kjenne etter egne og andres følelser. 

Du trenger: 

Et skogsområde i barnehagens nærmiljø som er lett tilgjengelig og innbyr til variert aktivitet tilpasset barnas alder. 

Prosess: 

Bruk et referanseområde i nærmiljøet som utgangspunkt for å skape felles opplevelser og utforske egne og andres følelser. Barn og voksne undrer seg sammen om egenskapene ved «vårt» sted gjennom lek og samtale. Følg barnas egne opplevelser og tanker, men vær til stede og utvid barnas ideer med å stille spørsmål om hvordan vi kan vise omsorg for både natur og mennesker. Identifiser gjerne følelsene – hvordan vi kan kjenne på følelser, lese andres følelser og ta hensyn til andre. Det kan være lurt at lignende aktiviteter gjentas over tid for å utvikle tilhørighet til referanseområdet. Hva med å invitere foresatte hit på en matbit en ettermiddag? 

Gjennomføring: 

Utforsk områdets trær, planter og dyr. Bruk alle sansene. Se, lytt, kjenn og smak. Undre dere sammen:  

• Hva lever her i skogen vår? 
• Hva trenger treet for å vokse og hvorfor? 
• Gjemmer treet på noe lever det noen her, i barken, under røttene, i bladene? 
• Har treet sår, kan det gro? 

Vurder hvor lang tid dere bruker på å utforske trær, planter og dyr basert på barnegruppens interesse og  nysgjerrighet. 

Samarbeid om å bygge ekornreir. Ekorn bygger helst sine reir i hulrom eller frittstående på greiner i trærne, så nå leker vi at vi er oppi et tre. Del barnegruppa i hensiktsmessige grupper, med minst én voksen i hver gruppe. Gruppene samler kvister, ris og mose og bygger et reir hver. Fortsett med å samle kongler og nøtter til reiret. Hvor mange kongler klarer vi å finne sammen? 

Samle barnegruppen, gjerne rundt en matbit og snakk om det å bygge noe sammen. Hvordan kan vi passe på reirene og stedet vårt? Hvordan føles det å være her? Hvordan kan vi ta vare på hverandre når vi er her? Ta gjerne i bruk følelses- eller samtalekort og utforsk følelser gjennom ulike bilder (les mer om bruk av følelseskort på læringsmiljøsenterets nettsider). 

Les mer på: laringsmiljosenteret.uis.no 

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2018. 

Pinner og stokker er en aktivitet fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet sitt hefte «Fysisk aktivitet i urbane miljø» som passer like bra i midt i byen, som i skog og mark. La barna få utforske elementene på sin måte og bruk aktivitetene som inspirasjon. 

RAMMEPLANEN: Fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse omhandler blant annet at barnehagen skal bidra til at barna videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper. 

Mål for dagen: 

Bruke pinner til både lek og læring. 

Prosess:  

La barna få utforske hvilke muligheter en pinne eller stokk kan gi. Lek med pinner skaper muligheter for både spontane og planlagte aktiviteter. 

Du trenger: Pinner eller stokker.  

Gjennomføring:  

Når barn finner pinner eller stokker oppstår det ofte spontan lek. Pinnen eller stokken forvandles gjerne til et sverd, en spaserstokk eller en tryllestav. Den frie og spontane leken danner også et godt utgangspunkt for planlagte aktiviteter. 

Tips til aktiviteter:  

• Legg en pinne på bakken og løp eller dans rundt den. 
• Plasser en pinne mellom beina og hopp rundt som en kenguru, eller lek rytter på hest. 
• Løft en pinne opp bak ryggen med begge hendene og før den over hodet uten å miste taket. Prøv samme vei tilbake. 
• Løp rundt og lek bil ved å holde en pinne med strake hender.  
• Legg en pinne på bakken og prøv å ta den uten å bøye knærne. 
• Hold en pinne med strake hender fremfor dere mens dere setter dere ned. Klarer dere å reise dere opp igjen? 
• Hold en pinne foran dere med begge hendene, prøv å tråkke over den uten å komme borti den, klarer dere å komme tilbake til utgangsposisjon? 
• Et barn kan holde en pinne rett foran et annet barn. La barnet få prøve å gå eller hoppe over pinnen uten å komme borti den. 
• Kast en pinne opp i luften med en hånd og forsøk å gripe den. Kast og gripe med både venstre og høyre hånd.
• Sett en pinne mot en vegg eller et annet fast punkt og hold i den med den ene hånden. Gå over eller under pinnen uten at den faller ned fra veggen eller flytter seg. 
• Samme som ovenfor, men sett pinnen litt ned for hver gang dere går under den. 
• Sving en pinne rundt dere som en fekter. 
• Kast en pinne som et spyd, først stillestående og deretter med tilløp. 
• Har barna to pinner kan de tromme og slå takten. Kanskje noen kan danse til barnas takt? 
• Lag bro med en pinne: Hopp over den med samlede bein, som en sprellemann, som en frosk, hink over osv. 

Du finner flere aktiviteter i heftet «Fysisk aktivitet i urbane miljø», som er et utdrag av håndboken «Skills for the future» av Sabìna Steinunn Halldòrsdòttir. 

Les mer på: mhfa.no 

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2018. 

Mål  

• Barna får ny innsikt i fenomenet «vær» gjennom ulike former for utforsking. 
• Barna får erfaringer med bruk av fotografi som teknikk og formidlingsform. 
• Formidle og synliggjøre barnehagenes arbeid med kunst, kultur og kreativitet. 

Du trenger 

• Kamera, pc/iPad 

RAMMEPLANEN: 

Kapittel 8: Barnehagens arbeidsmåter, Barnehagens digitale praksis 
Personalet skal (…) 

• Legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer 

• Utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna 

Kapittel 9: Barnehagens fagområder, Kunst, kultur og kreativitet 
Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna (…) 

• Bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk 

Kapittel 9: Barnehagens fagområder, Natur, miljø og teknologi 

• Personalet skal legge rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring og forskning.  

Gjennomføring:

Vi snakker alle om været, små som store, men hva er egentlig vær? Ved å ta utgangspunkt i fenomenet vær kan man på en tverrfaglig måte arbeide både abstrakt og konkret innenfor et tema. La barna dra på fotojakt i barnehagens nærområde med kameraer og ta bilder av været. Filosofer sammen med barna rundt begrepet vær og bruk barnas egne fotografier som utgangspunkt for felles refleksjon. Oppmuntre barna til å gi uttrykk for sine tanker og meninger. Her får man nok mange gode, morsomme og spennende refleksjoner fra barna. Ta utgangspunkt i barnas interesser for videre fordypning og forskning.  

Denne aktiviteten kan bli til et større prosjekt der man følger endringer i været i de ulike årstidene, der foto som kunstnerisk uttrykksform kan formidle barna sine estetiske uttrykk, undring og vitelyst. La fotoene bli til en kunstutstilling i barnehagen.  

Tips til aktiviteter: 

• Vis bildene på storskjerm i samlingsstunden der alle kan se og samtale om bildene 
• Lag en bok med bildene barna har tatt sammen med barnas utsagn 
• Undersøk om det er mulighet for et samarbeid med et galleri eller museum i nærheten der barnas bilder kan stilles ut 
• Sett sammen bildene og lag en film 
• Ta bilde hver dag fra samme sted, eller samme tidspunkt. Sett sammen, og se endring i lys, nedbør, vind og temperatur. Er det mulig å dramatisere været, endringene og  

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2019.

Forslag til ulike aktiviteter for å fremme motoriske ferdigheter hos barn. Disse er hentet fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet sitt hefte «Mestre med kroppen». La barna få utforske elementene på sin måte og bruk aktivitetene som inspirasjon. 

RAMMEPLANEN: Fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse omhandler blant annet at barnehagen skal bidra til at barna videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper. 

Mål for dagen: 

Bruke elementer fra naturen for lek og læring. 

Prosess:  

La barna få utforske hvilke muligheter naturen kan gi for lek. 

Du trenger:  

Naturområde med elementer som trær, steiner og skrenter.  

Gjennomføring: 

Når barn går i naturen oppstår det ofte spontan lek. En stor stein kan bli en borg eller en båt. Et tre kan bli et tårn eller klatrestativ. Den frie og spontane leken danner også et godt utgangspunkt for planlagte aktiviteter.  

Tips til aktiviteter for å fremme løpeferdigheter: 

• Gå, gå langsomt, gå med økende hastighet.
• Gå og løpe på ulikt underlag: Ute; ulikt underlag som grus, sand, gress, asfalt, sti.
• Lage en hinderløype.

Tips til aktiviteter for å fremme hoppeferdigheter: 

• Hoppe ned fra en liten høyde, for eksempel nederste trappetrinn, en stein eller forhøyning i naturen.
• Hoppe ned fra nederste trappetrinn eller en kant, hoppe så langt du klarer.
• Hoppe ned fra en stein og prøve å treffe nøyaktig på en pinne som ligger på bakken
• Hoppe framover – stoppe på signal. Finn på leker med hopping som bevegelsesmåte.

Tips til aktiviteter for å fremme balanseferdigheter: 

• Lage en balansebane, inne eller ute, av ting som tåler å bli tråkket på (runde steiner, aviser, puter, treklosser, plankebiter etc).
• Krype under eller skritte over et tau som de voksne holder utspent i ulike høyder.
• Gå noen meter med lukkede øyne, forlengs, baklengs og sidelengs. 
• Leke hermegåsa med balanseutfordringer.
• Stå på ett ben.

Tips til aktiviteter for å fremme balanseferdigheter: 

• Den voksne er «klatrestativ» for barnet.
• Feste et tau på toppen av en liten skråning ute og leke fjellklatrere.
• Klatre på stubber, steiner, hauger, skrenter i busker og trær.
• Lage pyramider og klatre på hverandre.

Du finner flere aktiviteter i heftet «Mestre med kroppen» eller  på aktivitetskassen.no, laget av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.  

Les mer på mhfa.no  

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2019.

Stikkord: Romforståelse (retning og orientering), ute-matematikk, naturmaterialer, sanser, mengder og telling 

Aktivitet/problem  

Denne aktiviteten passer å gjøre i uterommet på tur eller ved barnehagen. Dere  trenger ulike typer materialer som er litt flate eller som kan ligge stødig på bakken, som natursteiner, murstein, vedkubber, planker, kvister, tau, tang og annet dere finner i uterommet der barna kan lage stien sin.  

Be barna om å samle sammen materialer og lag en sammenhengende sti med begynnelse og slutt. Barna kan gjerne jobbe sammen i grupper. Stien kan gå rett fram, den kan bukte seg, den kan gå i ring, eller den kan ligge på en annen spennende måte. Noen stier kan være lange, mens andre kan være kortere. Her er det rom for barnas kreativitet og påfunn!  

Mens barna lager stien sin kan du stille spørsmål som:  

• Fortell meg om stien din. 
• La oss se på hverandre sine stier og få noen ideer.  
• Jeg lurer på hvor denne stien går?  

Når stien er ferdig kan du stille spørsmål som:  

• Kan du få stien din til å gå over/under/rundt/ved siden av … ? 
• Hvor lang er stien vår? Hvordan kan vi finne ut det? 
• Hvor mange enheter består stien av?  
• Hvis vi går barbeint på stien, hvordan det kjennes ut?  

• Hvor mange ulike materialer har dere brukt? Hvilket materiale har dere brukt flest av? 

Starthjelp 

• Du kan begynne å legge en sti som barna kan fortsette på.  
• Du kan finne fram materialer på forhånd.  

Lærerveiledning 

Hva ønsker vi med denne oppgaven / Matematiske muligheter: 

• Beskrive/sammenligne: Bruke matematisk språk til å beskrive stien din, for eksempel: lang, kort, vinglete, rett frem, på skrå, i sving, oppover og nedover, framover og bakover, flat, rund 
• Tall: telle hvor mange enheter stien består av til sammen. Barna får erfaring med at det siste tallet de teller sier antallet av enheter/objekter i stien. 

Gode veiledningsspørsmål 

• Kan du tegne stien du har laget?  
• Kan du lage en forklaring til hvordan andre kan bygge en lignende sti?  
• Kan du lage en forklaring til hvordan andre kan gå stien din?  

Mulig støtte 

Lag stien sammen med barna, f.eks. kan dere legge en plan sammen, bestemme hvor den skal starte og slutte, legge en bit annenhver gang og lignende 

Les mer på Matematikksenteret: www.matematikksenteret.no 

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2019.

Hvordan kan vi bruke et måltid i naturen som ramme for involvering, deltagelse og samarbeid i barnehagen? Hvordan kan barnehagen gjennom felles opplevelser utendørs utvide samarbeidet mellom hjem og barnehage?  

RAMMEPLAN: I barnehagen skal alle barn være i positivt samspill med barn og voksne og erfare at de er betydningsfulle for fellesskapet. Barnehagen skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.  

Mål for dagen:  

Utfordre og støtte barns sosiale utvikling og mestring. Legge til rette for samarbeid mellom hjem og barnehage ved å invitere til deltagelse i barnehagens hverdag og skape felles opplevelser mellom ansatte, barn og foresatte. 

Du trenger: 

Et samlingsområde i barnehagens nærmiljø som er lett tilgjengelig og innbyr til matlaging på bål eller lignende. 

Grønnsaker grønnsakssuppe – henvise til oppskrift? 

Bålkjele, fyrstikker, kniver, skjærefjøler, øser, tallerkener, skeier. Barna har egen drikkeflaske i sekken. 

Foreldre bes ta med: tallerkener, skeier, drikke, sitteunderlag 

Prosess: 

Barn og personalet kan planlegge aktivitetene og forberedelsene sammen. Barna kan for eksempel medvirke gruppevis gjennom utforming av invitasjon til foreldre, valg av grønnsaker i suppa, innkjøp og oppkutting av grønnsaker. Følg barnas initiativ, men vær tilstede og utvid deres ideer ved å stille spørsmål som: Hvilke grønnsaker kjenner vi, og hvilke kan vi koke i suppa? Hva kan foreldrene ta med seg når de kommer og hvordan skal vi informere om det? Hvordan kan vi samarbeide om å lage suppa? Hvordan kan vi hjelpe hverandre i naturen?  

Det er viktig at personalet tenker gjennom hvordan alle foresatte kan ivaretas og møtes på en måte slik at de opplever seg velkommen og inkludert i fellesskapet.  

Gjennomføring: 

Bruk et område i nærmiljøet som barna kjenner og som innbyr til felles matlaging, utforsking og lek. Del gjerne barnegruppa slik at gruppene kan rotere på oppgaver som å kutte grønnsaker, samle ved og lage bål, pynte til «fest». Lag stasjoner hvor de ulike aktivitetene skjer.  

Samle barnegruppa før foreldrene kommer. Snakk sammen om hva vi kan gjøre for at alle skal kjenne seg velkommen. Hvordan kan vi passe på at alle har det bra?  

Gjennomfør en kort samlingsstund, en felles sang, eller en lek slik at foreldrene kan delta i og få bedre innsikt i barnas hverdag i barnehagen. Kanskje barna kan fortelle hva og hvordan de har samarbeidet om foreldremiddagen i naturen? Hva med å leke «Fallskjerm med kongler»? Barn og voksne holder rundt kanten av teppet og bølger opp og ned med armene. Målet er å samarbeide om å holde konglene på teppet eller i lufta. Start med en kongle og øk antallet etter hvert. Hvor mange kongler klarer vi å holde på teppet eller i lufta samtidig? 

 Les mer på Læringsmiljøsenteret 

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2019.

Mål: Å stimulere til nysgjerrighet og utforsking i naturen. Gi barn åpne oppdrag hvor de bruker alle sansene i utforskingen. Aktiviteten kan løses av ett og ett barn alene, eller sammen i små grupper.  

Denne naturbingoen har vi lært av Randy Gunnar Lange fra Ravn naturveiledning (www.naturveiledern.no). 

Hva trenger du:  

1. Naturområde med variert natur.  
2. Ark med naturbingo. 

Gjennomføring:  

Naturbingoen har en rekke oppdrag eller spørsmål som alle har flere svar. For eksempel: «Finn noe som lever». Når barna ser etter noe som lever vil noen finne dyr og andre planter. Kanskje dere får en diskusjon om hva det vil si å leve.  

Åpne oppdrag gir eierfølelse til funnet og kan kanskje øke motivasjon og nysgjerrighet til å lære noe mer om gjenstanden.  

De færreste barnehagebarn leser, så oppdragene må leses av et barn eller voksen som kan lese. Kanskje dere kan være en gruppe på fire barn og en voksen. Ikke erstatt skriften på naturbingoen med illustrasjoner. Hvis vi erstatter setningene med illustrasjoner vil dette «lukke» oppdraget, og barna leter etter noe som likner på bildet – og det er ikke hensikten.  

Rammeplanen: 

Personalet skal stimulere barnas undring og evne til å stille spørsmål, søke opplevelser, ta initiativ og mestre nye ting 

Personalet skal:

• legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring 
• gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd 
• synliggjøre naturfenomener og reflektere sammen med barna om sammenhenger i naturen 
• utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomener sammen med barna. 

Alternativ til aktiviteten:  

• fargelegge bunnen i en eggekartong med ulike farger, da kan barna lete etter gjenstander med de ulike fargene 

Les mer på www.naturveiledern.no

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2019.

RAMMEPLAN: Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Gjennom arbeid med kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt. 

Personalet skal fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek. Personalet skal bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer. 

Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Samarbeid og positiv samhandling læres best ved inkluderende leker, ikke leker som ekskluderer. Nedenfor er det forslag til noen leker og aktiviteter som barnehagen kan bruke i sitt arbeid med å stimulere til samhandling (og selvregulering). Aktivitetene kan gjennomføres både inne og ute. Lekene krever samordnet innsats fra to eller flere for at resultatet skal bli en suksess. 

Mål for dagen 

Hovedmålet er at barna gjør morsomme ting sammen og at alle er med.  

Dette trenger du 

Et uteområde med gress eller sand egnet til å krabbe på. Litt kupert terreng øker utfordringene og kan gjøre det mer spennende. Til skilpaddeleken trengs tepper eller lignende. Dyrelyd-leken kan godt utføres i passende skogsterreng. 

Gjennomføring 

Tusenbein på tur 

Tusenbeinet lages ved at barna sitter på kne etter hverandre og holder hendene rundt anklene til den som er foran. Oppgaven er å få tusenbeinet til å bevege seg rundt i terrenget. Flere tusenbein kan koble seg på hverandre. Kanskje klarer tusenbeinet å bite seg i halen? Hvordan ligger tusenbeinet når det sover? Kanskje er det ikke et tusenbein, men en drage. 

Skilpadde 

En gruppe barn samles under et stort teppe eller laken. Barna er skilpadden, og teppet er skallet. Oppgaven for skilpadden er å bevege seg mot et bestemt mål. Det kan være ganske utfordrende for barna å samordne sine bevegelser for å få skilpadden til å gå i én retning. 

Dyrelyder 

Grupper av barn gis ulike dyreroller ved at lekeleder (pedagogen) hvisker navnet på et dyr til hvert enkelt barn (sjekk hvilke dyrelyder de kjenner). I utgangspunktet er barna spredt i lekeområdet. Alle lukker øynene og snurrer rundt noen ganger. Barna lager deretter lyder i samsvar med det dyret de er. Oppgaven er å finne de andre dyrene av samme slag som dem selv bare ved å følge lydene. 

Les med på: laringsmiljosenteret.uis.no 

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2020.

Ta med barna på tur i skogen eller fjæra og lag bokser med hemmelig innhold. Gjennom å observere og utforske (riste på, lytte, veie) boksene skal barna prøve å resonnere seg fram til hva boksene kan inneholde. De får erfaringer med å utforske, observere, beskrive, sammenligne og lage hypoteser. Barna må få tid til å tenke og å «leke» med boksene. I aktiviteten vil barna resonnere og kommunisere matematisk, oppleve glede, utvikle selvsikkerhet og se et mangfold av muligheter.  

RAMMEPLAN: Antall, rom og form omfatter lekende og undersøkende arbeid med sammenligning, sortering, plassering, orientering, visualisering, former, mønster, tall, telling og måling. 

Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna: 

• oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger 
• utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper 

Personalet skal: 

• bruke naturmaterialer (...) for å inspirere barna til matematisk tenkning 
• styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og interesse for matematiske sammenhenger med utgangspunkt i barnas uttrykksformer 

Du trenger 

• Plastbokser eller esker i ulik størrelse og form 
• Objekter som kan legges i boksene. De bør ha ulik vekt, størrelse og materiale, slik at de oppfører seg forskjellig inni boksen når du beveger den (for eksempel steiner, blader, pinner, kongler, barnål, skjell, fjær, tang, gjenbruksmaterialer). 

Prosessen 

Lag bokser med hemmelig innhold og presenter dem for barna. Gjennom å observere og utforske (riste på, lytte, veie) boksene, skal barna prøve å resonnere seg fram til hva boksene kan inneholde. Først skal de lage hypoteser kun ut fra observasjonene sine. Deretter kan du gi dem noen ulike alternativer til mulig innhold som de vurderer, og som de bruker til å formulere nye hypoteser. Du kan også la ett eller flere barn velge innhold i bokser som andre barn skal gjette.  

La barna undre seg og begrunne sine resonnement ved å stille spørsmål som: 

• Fortell om boksen. Hva legger dere merke til? 
• Hva er likt og forskjellig med disse to boksene? 
• Hvor stort er det som er inni boksen?  

• Hvor mange ting tror dere det er inni boksen?  
• Hva kan det ikke være i boksen?  
• Hva tror du det er i boksen?  

Barna må bruke begreper for å sammenligne størrelser på de ulike boksene og beskrive innholdet. Relevante begreper er større, høyere, lengre, kortere, tyngre, lettere, bredere, smalere. Barna erfarer måleenheter når de legger merke til at det går flere objekter i boksen hvis hvert objekt er mindre, og færre objekter i boksen hvis objektene er større. De møter sammenhengen mellom enheter og antall som trengs for å fylle opp et volum. 

Når barna beskriver det de tror er inni boksen er begreper som rund, tung, lett, myk, hard, mange, få, kantete og avlang nyttige. Videre kan barna prøve å finne ut hvor mange objekter det er i boksen. De møter da tall som antall. Kan det være bare én? Eller kanskje to eller tre? Eller kanskje hundre? 

Når dere åpner boksen, kan barna se direkte hvor mange det er, hvis antallet er lite. Hvis det er et stort antall, må de telle for å finne det ut.

Les mer på: matematikksenteret.no 

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2020.

Hinderløype er en gøy måte på å øke aktivitetsnivået og barna stimuleres til å bevege seg i ulendt terreng. Med hinderløype som stafett må barna jobbe sammen for å samle inn alle gjenstandene som ligger på andre siden av hinderløypen. 

Mål  

Bruke naturen til lek- og læringsarena hvor barna får erfare gleden med fysisk aktivitet i ulendt terreng, og får oppleve viktigheten av samarbeid og hva det gjør med fellesskapet. 

RAMMEPLANEN: Ifølge rammeplanen kan opplevelser og erfaringer i naturen gi barna en følelse av tilhørighet i naturen og bidra til at barna blir glad i naturen. Barnehagen skal tilrettelegge for å gi barna opplevelsen av bevegelsesglede, motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Personalet skal sørge for at alle barn blir inkludert i aktiviteter hvor de får være i lek og sosial samhandling.   

Beskrivelse 

Barnegruppen deles inn i lag hvor hvert lag representere ulike naturelementer, som stein, pinne, kongle ol. Barna kan eventuelt få fargebånd på seg, slik at de vet hvilke lag de tilhører og hvem som er på deres lag.  

Barna stiller seg på rad hvor en og en fra hvert lag går igjennom hinderløypen, plukker med seg sitt naturelement og løper tilbake til laget før neste går igjennom hinderløypen. Slik fortsetter det til det er tomt for naturelementer å hente. Her kan dere variere med antall runder dere ønsker hvert barn skal gjennomføre.  

Forberedelser 

Før aktiviteten settes i gang må én eller flere av dere ansatte sette opp en hinderløype til hvert lag og markere den tydelig.  

Gå igjennom med barna og vis dem hvordan hinderløypen går og vis eventuelt enklere/vanskeligere måter å gjennomføre ulike hinder på. Slik at det er tilpasset de ulike forutsetningene barna har.  

Flere aktiviteter finner du på aktivitetskassen.no  

Ressursen er utviklet av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, Institutt for idrett, kosthold og naturfag, ved Høgskulen på Vestlandet 

Les mer på: mhfa.no 

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2020.

Mål

Denne aktiviteten handler om skattejakt i gruppe. Sammen skal gruppas medlemmer finne skatter og løse oppdrag som alle barna har like forutsetninger for å finne. Å gi oppdrag i gruppe kan være med på å fremme fellesskap i gruppa. 

Du trenger

En isboks og et hvitt tøystykke (1/3 laken) til hver gruppe (har du ikke laken, kan du ta med et A3 ark). 

RAMMEPLANEN: Gjennom arbeid med fagområdet Natur, miljø og teknologi skal personalet 

• Legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke nature som arena for lek, undring, utforsking og læring 

• Gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og til å delta i samtaler og det de har erfart og opplevd 
• Synliggjøre naturfenomener og reflektere sammen med barna om sammenhenger i naturen 

Gjennomføring

Barna kan få utdelt følgende instruksjoner: 

1. Dere skal finne noe som er levende. Hvis dere vil kan dere riste/banke forsiktig på en busk med et hvitt laken under. Insekter og andre småkryp vil falle ned på lakenet og kan ristes eller plukkes opp i isboksen. Her kan du laste ned ulike plakatar og plansjar til bruk i barnehagen. 
2. Dere skal finne noe som er fint. Kanskje det er lett å finne noe som er fint. Kanskje det er vanskelig å bli enige. Da kan dere ha med flere ting i boksen.
3. Dere skal finne noe som er grønt  Det kan ha flere farger enn grønt. 
4. Kan dere finne noe som dere har lyst til å vise de andre? 
5. Kan dere finne noe dere aldri har sett før eller som dere lurer på hva er? 

 Studer skatten sammen 

La barna sitte i små grupper og vise for hverandre. Hvorfor valgte de den tingen? Vet de hva det er? Kan dere finne navn på hva det er? 

Hvis dere ikke finner ut hva det er, kan dere: 

1. Ta bilde av det og se på det når dere kommer tilbake i barnehagen. Bruke oppslagsverk. 

1. Ta det med hjem og spørre noen andre i barnehagen.  

1. Lage eget navn på det? 

Spørsmål dere voksne kan stille: Hva synes du det likner det på? Hvordan lukter det? Hvor fant dere det hen? Hvordan kjennes det? Du kan også bruke anledningen til å fortelle noe om det barnet har funnet. 

Her kan du laste ned ulike plakatar og plansjar til bruk i barnehagen.

Les med på: forskerfrø.no

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2020.

Mål 

• La barna få estetiske erfaringer i barnehagens uterom 
• La barna få oppleve gleden over å delta i skapende arbeid sammen med andre 

Du trenger 

Et naturområde med varierte naturmaterialer som blomster, kongler, strå, pinner, sand og stein. Ta også med hyssing og kamera.   

Gjennomføring 

Mange barnehager sanker naturmaterialer som pinner og kongler på turer i nærområdet. Materialene brukes både i spontan lek og i planlagte formingsaktiviteter inne i barnehagen, men de kan også brukes til skapende aktivitet ute der man finner de.   

Å lage kunst ut av natur kan også kalles land art eller stedskunst, og kjennetegnes ved at naturen får spille en sentral rolle i kunstverket. Denne kunstformen tar utgangspunkt og hensyn til et bestemt sted, som for eksempel fjæra eller skogen.  Man bruker som regel naturmaterialer som finnes på stedet og lager installasjoner og skulpturer som blir værende i naturen.  

Før man går i gang med å jobbe med land art er det fint å introdusere kunstformen for barna ved å se på bilder av land art som inspirasjon til egen kreativ utfoldelse. La barna samle naturmaterialer og samarbeide om å skape i naturen. Her kan barna få erfaring med og samtale om begreper som materialer, form, farge, og mønster.  

Skal du lage kunstverk i naturen er det viktig å tenke på at objektene må lages av materialer som selv destrueres og forsvinner tilbake til naturen over tid. Det er viktig at kunstverket ikke er til skade for det naturlige miljøet, og ikke etterlater seg kjemikalier eller andre unaturlige materialer. Ta bilder av barnas installasjoner og still ut i barnehagen. 

Tips til aktivitet 

Blomstervev 

Spenn opp to greiner med ull- eller bomullstråd mellom to trær. Vev inn forskjellig naturmateriale som blomster, gress og mose. Man kan også lage vev i et mindre format som man kan ta med seg hjem eller til barnehagen. Spikk pinner og knyt de sammen med tråd slik at de danner ønsket form.  Spenn deretter tråd mellom pinnene og fest tråden godt før man vever inn naturmaterialet.  

Konstruksjon og mønster 

Eksperimenter med de materialene du har tilgjengelig for å lage en konstruksjon, et mønster eller en form. Eksempelvis kan man stable stein, lage spiraler eller ulike mønster på bakken med planter, stein eller skjell. 

RAMMEPLANEN: Kapittel 9. Barnehagens fagområder 

• Kunst, kultur og kreativitet 

Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltakelse og eget skapende arbeid. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. (s.50) 

Les mer på: kunstkultursenteret.no

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2020.

Reven er en luring som har mange innganger og utganger i hiet sitt. Ta med tau i tursekken og la barna finne ulike veier gjennom «revehiet». 

Barna på bildet har blitt inspirert av historien om «Den fantastiske Mikkel Rev» av Roald Dahl. Reven i historien har mange innganger og utganger i revehiet sitt for å slippe unna bøndene som vil fange ham. Barna har blitt enige om et felles startpunkt på klatrestativet, som de leker er inngangen til «hiet». Deretter klatrer de ulike veier gjennom klatrestativet. Men hvordan kan man være sikker på at de har funnet forskjellige veier gjennom «hiet»? Personalet kan berike barnas lek og legge til rette for matematiske erfaringer ved å tilby et tau. Når barna bruker tauet, blir det enklere å se de ulike veiene gjennom «hiet» og samtale om dem. Når barna klatrer gjennom klatrestativet på ulikt vis, utvikler de sin romforståelse. 

RAMMEPLANEN: Antall, rom og form 

Fagområdet antall, rom og form handler også om å stille spørsmål, resonnere, argumentere og søke løsninger. 

Ifølge rammeplanen skal personalet bruke matematiske begreper reflektert og aktivt i hverdagen. Når barna skal beskrive og samtale om veien de har gått gjennom «hiet», er det lett å bruke ord som hit, dit, her, der og lignende. Personalet kan støtte barnas begrepsutvikling ved å aktivt bruke begreper om rekkefølge, retning og plassering. Relevante begreper er: først, deretter, sist, høyre, venstre, på skrå, gjennom, mot, fra, motsatt retning, samme retning, gjennom, inni, utenfor, rundt, over, under, på, mellom, foran, bak osv. 

Når barna sammenligner veiene gjennom «hiet» får de erfaringer med ordene likt og forskjellig. Mange barn forstår når noe er helt likt og helt forskjellig, men med denne aktiviteten kan de også få erfaringer med delvis likt og delvis forskjellig. I denne aktiviteten kan barna erfare at selv om starten på to veier gjennom klatrestativet er lik, så kan veiene dele seg og bli forskjellige fra ett bestemt punkt i klatrestativet.  

Personalet skal: 

Legge til rette for matematiske erfaringer gjennom å berike barns lek og hverdag med matematiske ideer og utdypende samtaler. 

Inviter barna til å delta i samtalen ved å stille spørsmål som: 

• Fortell meg om veien du har gått gjennom hiet?
• Hva er likt med din vei og en annens vei? Hva er forskjellig?
• Hvordan kan vi se om veien gjennom hiet er lik en annen vei?
• Hvordan kan vi se om veien gjennom hiet er forskjellige fra en annen vei?
• Hvor mange ulike veier kan vi finne? 

Les mer: matematikksenteret.no 

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2021.

Naturen er et matskap som inneholder masse spiselige råvarer. Ved å høste og spise det dere finner på tur, kan barna få erfare og oppleve naturen og det den gir oss. 

Målet er å gi barna erfaringer og en begynnende forståelse om hvordan vi, på en bærekraftig måte, kan ta vare på og høste fra naturen vår – hvilke råvarer kan plukkes, hva må varmebehandles og hva er giftig? 

Prosessen 

Reflekter sammen over råvarer i naturen – hvilke som kan og ikke kan spises. Vis til konkrete bilder av råvarer som kan plukkes. Forklar barna at de må høre med en voksen før de spiser noe, slik unngår dere at barna får i seg giftige råvarer. 

Bruk nærmiljøet hvor barna allerede er kjent og føler en tilhørighet til. Gi barna erfaringen og sanseopplevelsen ved å plukke og putte rett i munnen, som for eksempel blåbær. Råvarene kan brukes i matlaging, enten på tur eller tilbake i barnehagen. La barna få medvirke ut fra sine forutsetninger gjennom hele prosessen, fra høsting av råvarer, tilberedning og til å spise måltidet sammen i fellesskap. 

• Dere kan lage brenneslesuppe og gransirup.
• Plukk med dere einebær, ramsløk, bladene til gaukesyre eller geitrams.
• Plukk ulike bær og lag syltetøy, gele, saft, pai, kompott osv.
• Bruk bær til topping i ulike grøter (se barnehage.matjungelen.no/oppskrifter/).

Før dere drar ut på tur og plukker naturens råvarer, bør dere setter dere inn i hvilke råvarer som vokser i deres naturområde. Hvilken kan plukkes og spises med en gang, hvilken må varmebehandles først og hva er gift? 

Viktig! Ikke plukk sopp om ingen av dere har kunnskap og erfaring om dette. Det finnes flere giftige sopptyper, og mange av disse ligner på de ikke giftige soppene. 

RAMMEPLANEN: Kropp, bevegelse, mat og helse 

Vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. 

Ifølge rammeplanen skal barna lære om hvordan de kan ta vare på naturen, føle tilhørighet til naturen og få innsikt i matens opprinnelse. 

Personalet skal

Tilrettelegge for opplevelser og erfaringer som fremmer barns forståelse av naturens egenart og bærekraftig utvikling. 

Gjennom arbeidet med «kropp, bevegelse, mat og helse» skal barna få delta i aktiviteter hvor de får være i bevegelse i varierte miljøer med ulike opplevelser og sanseinntrykk. 

Les mer: mhfa.no 

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2021.

Målet er at barna får sanselige erfaringer av musikk ute på tur, gjennom sang og utforsking av musikk. Utfordre barna til å lytte oppmerksomt og finne likhet i musikk og lyder, og sammenhenger mellom bilde og lyd. 

Prosessen 

Syng mens du går 

Mens dere går på tur, hva med å synge en sang sammen? For at barna skal bli kjent med takt og puls, kan man gå, trampe eller marsjere til pulsen i sangen, slik at barna får en kroppslig erfaring av dette. Her kan det være gøy å variere med ulike sanger og taktarter. Eksempel: Alle fugler, jeg gikk en tur på stien, Per Spellmann og kjærringa med staven. 

Lyd-bingo 

Her skal barna gå på jakt etter lyder i skogen. Lag klart et ark (gjerne laminert) med et rutenett 3×3 eller 4×4 med bilder av de ulike lydene. La barna krysse av etter hvert som de finner en ny lyd. Hvem blir først til å finne 4 på rad, eller til å fylle hele brettet? Forslag til lyder: Fuglekvitter (gjerne ulike fugler), løv som blåser i vinden, pinne som knekker, dyr (sau, ku, hund), vann som sildrer, regn osv. 

Sang-memory 

Denne aktiviteten egner seg godt å gjøre ved bålplassen med hele gruppen, gjerne 12 eller flere inkludert barn og voksne. Aktiviteten passer godt for 4-6 åringer og går ut på at barnegruppen deles i par, hvor et par skal spille og resten av barnegruppen er «spillebrikker». 

• Del barnegruppen i par. Paret som skal være spillere må ikke se parinndelingen i resten av gruppen.
• Parene velger hver sin strofe fra en sang. Eksempelvis «Jeg gikk en tur på stien»
• Når alle parene har valgt sin strofe blander de seg og spillet er i gang. «Spillebrikkene» fordeler seg i en bue, mens de to som skal spille står foran dem og kan velge hvilke to brikker de skal «snu».  
• Når man blir pekt på, skal man synge sin strofe. Er det lik sang eller ikke? Her er det om å gjøre å få flest par. Dersom spilleren får par, stiller spillebrikkene ved spilleren som fant paret. Hvem får flest par?
• Når alle parene er funnet, kan man spille en ny runde med nye par og gjerne nye sangstrofer.

RAMMEPLANEN: Kunst, kultur og kreativitet 

Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna: 

• Bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk. 
• Opplever glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet. 

Personalet skal: 

• Synliggjøre og skape estetiske dimensjoner i barnehagens inne- og uterom 

Les mer: kunstkultursenteret.no 

Først publisert i magasinet «Friluftslivets uke» i 2021.