PBL har i mange år jobbet for å bedre rettighetene til barn med behov for spesiell tilrettelegging. Etter at nytt regelverk trådte i kraft høsten 2016, er PBLs erfaring at mange barns rettigheter fortsatt ikke ivaretas på en god nok måte.
Tar økonomiske hensyn
Advokat Cathrine Berntsen jobber daglig med å bistå medlemsbarnehager og foreldre som kjemper for å få hjelp til barn som enten trenger spesialpedagogisk hjelp eller har nedsatt funksjonsevne.
– Lovfestingen av barns rettigheter til et tilrettelagt barnehagetilbud har vært viktig og et skritt i riktig retning. Det publiseres også stadig mer utfyllende informasjon om fortolking av regelverket. Regelverket er imidlertid fortsatt for komplisert. Den uklare grensen mellom barnehagens og kommunens plikter overfor disse barna gir fortsatt rom for kommunene å ta økonomiske hensyn på bekostning av barns grunnleggende behov og rettigheter, sier Berntsen.
Ressurskrevende prosesser
– Saksbehandlingen har utviklet seg til å bli svært ressurskrevende prosesser, med stadig økende krav til dokumentasjon på barnets utfordringer og allerede iverksatte tiltak fra barnehager og foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne, fortsetter hun.
Administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe påpeker at det er viktig at barn med behov for spesiell tilrettelegging får hjelp så tidlig som mulig.
– Barnehagen er en spesielt viktig arena for disse barna. Skal de kunne få en best mulig start og gode verktøy er det viktig med tidlig innsats. Får ikke barna hjelpen allerede i barnehagen, står de mye dårligere rustet til skolestart og har et dårligere grunnlag å bygge videre på senere i livet, påpeker hun.
Hun mener spesielt barn med funksjonsnedsettelser, og som kan ha rett til tilrettelegging av barnehagetilbudet, blir rammet av manglende kunnskap om regelverk, variabel saksbehandling i kommunene og ikke minst økende administrasjon – uten at det ser ut til å lede til mer korrekte vurderinger av barnets behov.
– Jeg vil påstå det er omfattende svikt ved saksbehandlingen overfor barn med behov for tilrettelegging i henholdt til barnehagelovens § 19 g. I hovedsak er utfordringen at kommunene ikke foretar en reell konkret og individuell vurdering av barnets funksjonsevne, og hvilke tiltak som må settes inn for å sikre barnet et egnet tilrettelagt barnehagetilbud. Mange barn mottar derfor ikke den tilretteleggingen som de har krav på, mener PBL-advokaten.
To år etter at regelverket trådte i kraft har ennå ikke PBL-advokaten sett ett eneste vedtak hvor kommunen har redegjort for hvilke vurderinger som er gjort av hensyn til barnets beste, jf. barnekonvensjonen artikkel 3.
Viktig for barnas rettssikkerhet
Innføringen av klagerett til fylkesmannen som trådte i kraft 1. august 2016, har vært viktig og en bedring av rettssikkerheten for barna som det gjelder.
– Samtidig opplever vi at kommuner begår nye eller samme saksbehandlingsfeil ved ny behandling av saker. Konsekvensen er at barn står uten tilrettelegging i uforholdsmessig lang tid, og at foreldrene må påregne å stå i vanskelige og ressurskrevende prosesser mye lenger enn nødvendig, påpeker Berntsen.
Ber om innspill
PBL har gjennom årene fått mange viktige tilbakemeldinger fra medlemmene på dette feltet, som de deler med sentrale myndighetene for å synliggjøre utfordringene. Nå ber Cathrine Berntsen og Anne Lindboe om innspill fra barnehager om erfaringer de ønsker å dele knyttet til barn med behov for spesiell tilrettelegging.
– All kunnskap vi kan få, både om positive og negative erfaringer når det gjelder barn med behov for spesiell tilrettelegging, er viktig for oss i arbeidet med å styrke barnas rettigheter, oppfordrer Anne Lindboe og Cathrine Berntsen.