Slik vil PBL at private barnehager skal finansieres

Slik vil PBL at private barnehager skal finansieres

Slutt på forskjellsbehandling av barn. Trekk i tilskudd for manglende tariffavtaler og for dårlig bemanning. Og enklere og tydeligere kommunal myndighetsutøvelse. Det er sentrale ingredienser i den nye finansieringsmodellen for private barnehager som PBL ønsker utredet.

PBL mener det er urimelig at foreldre må betale det samme for barnehagetilbudet over hele landet, mens kommunenes tilskudd per barn i barnehage varierer med over 100.000 kroner. 

Dagens finansiering forskjellsbehandler barn

Stor variasjon i tilskudd fra kommune til kommune er forskjellsbehandling av barn. Store variasjoner i tilskudd påvirker barnehagenes muligheter til å gi et barnehagetilbud av høy og jevn kvalitet i tråd med nasjonale regler. Særlig når variasjonene ikke bare er mellom kommuner, men også internt i kommunen fra et år til det neste.

Når en barnehage kan få over 4 millioner mindre fra kommunen enn en akkurat like stor barnehage i en annen kommune, mener PBL det er en alvorlig systemfeil som kan være med på å gi barna svært ulike forutsetninger for skolegang, høyere utdanning og for å få jobb etter endt utdannelse. Forskning har vist at det er sammenheng mellom kvaliteten i barnehagen og frafall i skolen.

Dagens finansiering gir ulik kvalitet

OECD med flere har fastslått at kvaliteten i norske barnehager er ujevn og ikke god nok. Nye pedagog- og bemanningsnormer vil bidra til mer lik bemanning i barnehagene, og høyere og jevnere kvalitet. Men både KS og PBL har dokumentert at bemanningsnormen ikke er finansiert fra staten. Kommuner som likevel betaler det normen koster i egne barnehager, kan med loven i hånd vente to år med å gi private barnehager penger til å innfri normen. Dette forsterker forskjellsbehandlingen av barn.

Dagens finansiering truer enkeltstående barnehager

I enkelte kommuner har private barnehager ventet til 2018/2019 med å få endelig vedtak på tilskudd i 2011 og 2012. Og i svært mange kommuner gjøres det årlig feil i tilskuddsberegningene. Hvert år siden 2014 har private barnehager fått etterbetalt tilskudd på mellom 45 og 100 millioner kroner. En slik uforutsigbarhet i finansieringen er krevende for alle private barnehager som rammes, men særlig for enkeltstående private barnehager. Mange eiere orker ikke stå i uforutsigbarheten, og velger heller å selge barnehagen.

Lanserer ny finansieringsmodell

PBL lanserer nå et system som kan få slutt på alle feil og mangler i dagens finansieringssystem.

Foruten slutt på forskjellsbehandling av barn, gir systemet flere andre fordeler:

  • Jevnere og høyere kvalitet i barnehagene. I dag har barnehagene de samme kravene til tilbudet de leverer, men svært ulike økonomiske forutsetninger for å innfri kravene. Nytt system vil gi alle barnehager likere vilkår.
  • Bedre og mer forutsigbar drift for enkeltstående barnehager. Langvarige klageprosesser tapper energi og tar fokus vekk fra samfunnsmandatet. Vanskelig rammevilkår er en viktig grunn til at enkeltstående barnehager har blitt færre de senere årene. PBL vil sikre disse forutsigbare forhold, slik at det blir enklere å drive videre.
  • Bedre samarbeidsklima mellom kommuner og private barnehager. En enklere beregning av tilskudd vil få ned antall feil i tilskuddsberegningene, og dermed få ned konfliktnivået mellom kommunene og de private barnehagene.
  • Bidra til å sikre enda flere barnehageansatte tariffestede og konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår. Kommunene får tydeligere mandat til å foreta avkortning i tilskudd til barnehager uten ordnede lønns- og pensjonsvilkår.

PBL ønsker raskt å få systemet på utredning, og har jobbet politisk for å få det til. PBL, som med 1940 medlemsbarnehager i ryggen har klare forventninger om at regjeringen bytter ut et finansieringssystem som er urettferdig, uforutsigbart og utgått på dato.

PBL foreslår følgende for regjeringen:

  1. Et finansieringssystem som likebehandler barn, der tilskuddene til private barnehager er basert på nasjonale gjennomsnittskostnader i kommunale barnehager.
  2. Et finansieringssystem der kommunen kan trekke i tilskudd til private barnehager før tilskuddene utbetales dersom barnehagene ikke kan dokumentere at de har bemanning i tråd med nasjonalt vedtatte pedagog- og bemanningsnormer.
  3. Et finansieringssystem der kommunen kan trekke i tilskudd til private barnehager før tilskuddene utbetales dersom barnehagene ikke kan dokumentere ordnede lønns- og pensjonsvilkår.
  4. Et finansieringssystem som for kommunene blir enklere, mindre tidkrevende og reduserer mulighetene for feil.
  5. Å få på utredning et finansieringssystem som bygger på 1-4.

 

Fakta

  • Tilskudd til private barnehager er hjemlet i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager.
  • Tilskuddene baserer på gjennomsnittet av kostnader til kommunale barnehager i to år gamle regnskap.
  • I årene fra 2014 til 2018 har klager på kommunenes tilskuddsberegninger gitt private barnehager mellom 45 og 100 millioner kroner ekstra i tilskudd.
  • Så langt har klageprosesser for tilskuddssatsene i 2019 gitt private barnehager over 70 millioner kroner ekstra i tilskudd.
  • Den laveste tilskuddssatsen per barn under tre år i 2018 var i Hurum med 172.920 kroner.
  • Den høyeste tilskuddssatsen per barn under tre år i 2018 var i Aurland med 280.021 kroner.
  • Gjennomsnittlig, nasjonal tilskuddssats for barn under tre år i 2018 lå på 204.835 kroner.