Tariff-partene møtte statsråden – la frem dokumentasjon på hva PBL-pensjon koster barnehagene

På tur inn i møte med statsråden: Trond Ellefsen (Delta), Anne Green Nilsen (Fagforbundet), Terje Skyvulstad (Utdanningsforbundet) og Anne Lindboe (PBL) før de gikk inn i møtet med kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby tirsdag formiddag.

Tariff-partene møtte statsråden – la frem dokumentasjon på hva PBL-pensjon koster barnehagene

I et møte med kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby tirsdag la PBL, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta frem dokumentasjon som viser at PBL-barnehagenes kostnader til pensjon er om lag på nivå med dagens pensjonspåslag på 13 prosent av lønnskostnadene.

Publisert:

– Det var et godt og veldig nyttig møte der PBL og de ansattes organisasjoner fikk lagt frem viktig dokumentasjon om kostnadene ved den gode pensjonsordningen som vi har for ansatte i PBL-barnehagene. Vi har vært kritisk til departementets tallgrunnlag i denne saken, noe vi har påpekt mange ganger. Derfor var det viktig at vi fikk lagt frem dokumentasjon om kostnadsnivået i dag og i årene fremover, sier PBL-direktør Anne Lindboe.

Det var etter at regjeringen i statsbudsjettet for 2021 foreslo et kutt i pensjonstilskuddet på til sammen 350 millioner kroner, at tariff-partene i PBL-området sammen ba om et møte med statsråd Melby.

Kan true Barnehagepensjon

Statsråden har flere ganger i høst hevdet at et kutt i pensjonstilskuddet ikke vil få konsekvenser for de ansattes ordninger. Men under tariff-forhandlingene som ble gjennomført to dager før statsbudsjettet ble lagt frem, skrev PBL og fagforeningene blant annet under på følgende formulering:

«Barnehagepensjonsordningen baserer seg på en felles forståelse av de gjeldende rammebetingelsene i sektoren. Ved vesentlige endringer i barnehagenes rammebetingelser, herunder varslet kutt i pensjonstilskudd, vil dette kunne true nivået på Barnehagepensjonsordningen.»

Tok seg tid til å lytte

På møtet deltok PBL, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta. I tillegg deltok pensjonsekspert Jon Hippe, tidligere Fafo-leder og nåværende direktør for offentlig pensjon i Storebrand Livsforsikring, sammen med partene på møtet.

– Vi er glad for at statsråden og hennes medarbeidere i departementet tok seg tid til å lytte til informasjonen fra PBL, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta i denne saken. Vi opplever å bli tatt på alvor. Men det må også følges opp med handling. Vi mener det er viktig at vi tariffpartene og regjeringen i størst mulig grad klarer å enes om kunnskapsgrunnlaget i denne saken. Det hadde vært en stor fordel for de videre diskusjonene om økonomien og finansieringen av barnehagene.

– Vi har stor tiltro til at politikerne, som nå får mye og viktig informasjon om denne saken, vil sette seg grundig inn i all fakta og alle argumenter, før beslutninger som berører det fremtidige tilbudet til barn og de ansattes ordninger, blir fattet, sier Anne Lindboe.

Problemer med søknadsordning

På møtet med statsråden ble det også lagt frem dokumentasjon på at søknadsordningen for pensjonskostnader ut over sjablong, ofte ikke fungerer like godt i praksis som på papiret.

Et vesentlig moment er at kommuner som enkelte år dekker egne pensjonsutgifter ved bruk av premiefond vil ha så lave bokførte pensjonsutgifter at søknadsordningen ikke vil ha noen verdi.

Et annet moment er at søknadsordningen uansett ikke retter opp eventuelle andre skjevheter i finansieringsordningen.

Forventer helhetlig gjennomgang

På bakgrunn av den kunnskapen departementet nå har, forventer PBL at det foreslåtte kuttet i pensjonspåslaget settes på vent frem til det er foretatt en grundig og helhetlig gjennomgang av tilskuddssystemet og rammebetingelsene i sektoren.

– Barnehagene der ute er veldig bekymret for hva slags konsekvenser for egen kvalitet, egen drift og egen fremtid. Sånn behøver det ikke å være, sier Anne Lindboe og påpeker:

– De private barnehagene får allerede mindre offentlig støtte per barnehageplass enn det kommunale barnehager får, og de leverer like god kvalitet til barna og like gode ytelser til de ansatte. Fire av ti gikk med underskudd i fjor, før vi hadde full effekt av en underfinansiert bemanningsnorm. Da finnes det ikke noe grunnlag for å hevde at de er overfinansierte.