På pbl.no finner du råd og hjelp til deg som driver privat barnehage, samt informasjon om PBLs brede tilbud av produkter og tjenester. Innholdet på pbl.no er seksjonert etter tema. Bruk temaene i denne oversikten for å finne informasjonen du søker.

75 55 37 00

Rådgivning på nett

Foto:

Viktige presiseringer om barn med spesielle behov

Kunnskapsdepartementet har kommet med enkelte viktige avklaringer med hensyn til nytt regelverk for barn med behov for spesiell tilrettelegging. 

Av: Informasjonsavdelingen     18.05.2017

PBL har i mange år jobbet for å bedre rettighetene til barn med behov for spesiell tilrettelegging. Etter at nytt regelverk trådte i kraft høsten 2016, er PBLs erfaring at mange barns rettigheter ikke ivaretas på en god nok måte.

Hovedproblemet er at det er store variasjoner i forståelsen av det nye regelverket og hvordan kommunen forholder seg til regelverket i praksis.

På bakgrunn av de mange utfordringene knyttet til det nye regelverket, var advokat Cathrine Berntsen og administrerende direktør i PBL, Arild M. Olsen, i møte med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i januar i år.  

Seks viktige presiseringer

I etterkant av møtet har Kunnskapsdepartementet nå kommet med flere viktige avklaringer rundt nytt regelverk:

1.  Vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp er ulik vurdering av om barnet har behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet.
Konklusjonen er naturlig. Rettighetene er regulert i to ulike regelsett med ulike vurderingstema.

2. PP-tjenesten skal vurdere barnets behov for spesialpedagogisk hjelp når barnet er henvist for denne vurderingen. Behovet for tilrettelegging av barnehagetilbudet er dermed ikke vurderingstema i disse sakene. 

3. Dersom kommunen mener at enkelte av behovene som fremgår av den sakkyndige vurderingen kan ivaretas ved midler til barn med nedsatt funksjonsevne, vil et eventuelt vedtak fravike den sakkyndige vurderingen.
I så fall skal beslutningen begrunnes særskilt i kommunens vedtak som
spesialpedagogisk hjelp. Midlene må tildeles som en fast ordning.  

4. PP-tjenesten skal ta stilling til den eksisterende situasjonen i barnehagen når det vurderes om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet etter bhgl. § 19 d bokstav c.

PP-tjenesten kan dermed ikke vurdere om barnets behov for spesialpedagogisk hjelp kan reduseres ved å innvilge midler til barn med nedsatt funksjonsevne i stedet.

5. Det er den vanlige og varige bemannings-, kompetanse- og ressurssituasjonen som inngår i det «ordinære barnehagetilbudet». Allerede tildelte ressurser til barn med nedsatt funksjonsevne, skal ikke inngå i vurderingen.

6. Det er foreldrene som har klagerett etter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne. Som utgangspunkt ligger klageretten hos foreldrene selv om ressursene gis direkte til den enkelte barnehagen, slik vi forstår departementet.  

Klagerett og / eller rettslig klageinteresse kan under gitte omstendigheter foreligge. Dersom kommunen har opprettholdt en tilskuddsordning og følger føringene i tidligere rundskriv F- 02/2010, tilsier dette at barnehagene har klagerett i følge departementet.   

Jakter den gode praksis

Advokat i PBL, Cathrine Berntsen er glad for at Kunnskapsdepartementet har kommet med flere viktige presiseringer rundt det nye regelverket. Hun håper på sikt at dette skal bidra til mindre utfordringer knyttet til forståelsen av regelverket.

– Dersom det er medlemsbarnehager som opplever at de har et godt samarbeid med kommunen og hvor det er gode ordninger til barn med behov for spesiell tilrettelegging. Så et det sterkt ønskelig at dere tar kontakt. Vi leter etter de gode praksistilfellene som vi kan dele, sier Berntsen.

Nytt regelverk

På sikt mener administrerende direktør i PBL Arild M. Olsen, at det er behov for en regelendring for i større grad å beskytte rettighetene til barna med behov for spesiell tilrettelegging.

– Vi ser at barnet i mange tilfeller ikke får den hjelpen barnehagen og PPT mener det er behov for. I mange tilfeller tar saksbehandlingen for lang tid. Slik loven praktiseres i dag, ser vi at kommunene i for stor grad tar økonomiske hensyn når de gjør sine vedtak.  Dette går på bekostning av barna og strider mot tidlig innsats på alle områder. Dette er en kamp vi ikke kommer til å gi oss på, lover Arild M. Olsen.