På pbl.no finner du råd og hjelp til deg som driver privat barnehage, samt informasjon om PBLs brede tilbud av produkter og tjenester. Innholdet på pbl.no er seksjonert etter tema. Bruk temaene i denne oversikten for å finne informasjonen du søker.

75 55 37 00

Rådgivning på nett

Foto:

Opptakskriterier og samordnet opptak

PBL får mange henvendelser angående forholdet mellom opptakskriterier og samordnet opptak. Her får du en oversikt over regelverket rundt dette.

Av: Informasjonsavdelingen     15.02.2012

Regler kommunene utarbeider til bruk ved samordnet opptak innskrenker ikke barnehagenes rett til å selv definere sin opptakskrets og sine opptakskriterier.

Kommunene har ikke adgang til å  pålegge private barnehager bestemte avgrensninger av opptakskrets og kriterier for opptak. De kan heller ikke kreve å godkjenne barnehagens vedtekter.

Opptakskriterier og samordnet opptak 

Kommunene kan altså ikke stille krav om at alle barnehagene i kommunen skal ha den samme opptakskretsen og de samme opptakskriteriene.

Barnehageloven § 12, første ledd, andre punktum slår fast at:
"Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart." 

I Kunnskapsdepartementets merknader til barnehagelovens § 12 s. 43 uttaler departementet følgende om den samordnede opptaksprosessen:
"Dette forutsetter et tett samarbeid mellom kommunen og private barnehager, slik at de private barnehagene integreres som en likeverdig del av kommunens samlede barnehagetilbud."

Kan gjennomføre eget opptak

Kommunene har ikke hjemmel til å kreve at bare kommunen skal forestå opptak. Det foreligger i § 12 bare en hjemmel til å legge til rette, ikke beslutte.

Den enkelte private barnehage har full rett til å gjennomføre sitt eget opptak av søkere til plass i barnehagen.

Dersom barnehagene ønsker å overlate selve opptaksmyndigheten til kommunen, kan dette enkelt gjøres gjennom en skriftlig avtale.

Definering av opptakskrets og opptakskriterier  

At barnehagene har full råderett over eget opptak kommer også klart frem i departementets merknader til barnehagelovens § 12, hvor det på side 43 bl.a. uttales:
"Kommunen og den enkelte barnehage kan avtale felles opptaksregler og opptaksmyndighet. Hvis ikke dette er avtalt, vil beslutningen om opptak ligge i den enkelte barnehage."

Videre uttaler Kunnskapsdepartementet i merknader til forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage § 2, på side 67:
"Felles opptaksmyndighet og felles opptakskrets og opptakskriterier kan være hensiktsmessig og kan avtales, men plikten til å samarbeide om opptak innskrenker ikke barnehagens rett til å definere sin opptakskrets og sine opptakskriterier."

Barnehagelovens forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage, sier i § 2 at vedtektene skal definere barnehagens opptakskrets og opptakskriterier. Vedtektene er det barnehagens eier som beslutter. Dette følger av Barnehagelovens § 7

Opptak og vilkår for tilskudd

Kommunen kan ikke stille vilkår i forbindelsen med ytelsen av det kommunale tilskuddet at alle barnehagene i kommunen skal ha den samme opptakskretsen og de samme opptakskriteriene.

Dette følger av Kunnskapsdepartementets merknadene til forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd § 5 på side 35:
"Et vilkår om at barnehagen skal følge de kommunale kriterier for barnehageopptak vil heller ikke kunne stilles." 

Fortrinnsrett og opptakskrets  

Barnehagens angivelse av opptakskrets vil danne de ytre rammene for barnehagens opptak av barn. Disse rammene vil binde daglig leder og styret i forhold til hvilke barn som kan tilbys plass i barnehagen.

Fortrinnsretten for barn med nedsatt funksjonsevne, samt barn hvor det er fattet vedtak etter lov om barneverntjenester §§ 4-12 og 4-4 andre og fjerde ledd, jf. barnehagelovens § 13 med kommentarer, gjelder bare dersom barnet tilhører barnehagens opptakskrets.

Barnehagens definering av opptakskrets vil således være avgjørende for om fortrinnsretten etter barnehagelovens § 13 kan gjøres gjeldende. 

Vurder nødvendigheten av opptakskrets

Barnehagene bør tenke over utfordringen som ligger i å formulere en opptakskrets som både er åpen nok til å takle konkurranse og som samtidig sikrer daglig leder god innflytelse på samordnet opptak.

PBL anbefaler at barnehagene vurderer nøye om det er nødvendig å avgrense opptakskretsen. En strengt avgrenset opptakskrets kan medføre at barnehagen ikke får fylt opp ledige plasser.

Det kan være at "skolekretsen" eller "barn som bor i Grønnåsen" kan synes som en god avgrensning av kretsen, men etter hvert som det nærmer seg full barnehagedekning vil kanskje dette bli for snevert. 

Kun én definert opptakskrets

Det er viktig å presisere at barnehagen kun kan definere én opptakskrets. Dette fremgår av skriv fra Kunnskapsdepartementet datert 14.03.08.

PBLs råd er derfor at barnehagen definerer en vid opptakskrets, for heller å definere opptakskriterier som sikrer barnehagens mangfold og egenart.   

Barnehagen også bør vurdere nøye hvilket organ som har kompetanse til å endre barnehagens opptakskrets og kriterier. I noen barnehager er årsmøtet gitt kompetanse til å endre opptakskretsen.

I PBLs malforslag til vedtekter er derimot styret gitt slik kompetanse. Styret er gitt slik kompetanse for å sikre større fleksibilitet for barnehagen.

Konkrete opptakskriterier

Opptakskriteriene definerer hvilke barn som har prioritet innenfor barnehagens definerte opptakskrets. I henhold til barnehagelovens § 13 har barn med nedsatt funksjonsevne, og barn det er fattet vedtak etter barnevernloven §§ 4-12 tog 4-4 annet og fjerde ledd prioritet foran andre barn.

Når barnehagen så skal utforme de nærmere kriterier er det viktig å være klar over at Barnehagelovens forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage § 2 s. 67 slår fast at "Opptakskriteriene må være objektive og etterprøvbare. Opptakskriteriene skal gi søkere med rett til prioritet etter barnehageloven § 13 første prioritet." 

Dette innebærer først og fremst at opptakskriteriene må være så konkrete at de muliggjør en etterfølgende kontroll av at de er fulgt ved tildeling av plass i barnehagen.  

Typiske kriterier som kan brukes er:
- Prioritet til søsken av allerede barn i barnehagen
- Prioritet til ansattes barn
- Prioritet til barn som tidligere har gått i barnehagen 

Andre eksempler på hva som kan benyttes som kriterier er:
- Søknadstidspunkt for opptak
- Fødselsdato
- Kjønn eller alder
- Livssyn
- Pedagogiske synspunkter
- Andre kriterier som går på personlige synspunkter/verdistandpunkter 

Klageregler 

Søkere som verken får første eller andre ønske om barnehageplass oppfylt kan kreve en skriftlig begrunnelse på avslaget. Dette følger av Barnehagelovens forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage §§ 4 – 12 (s.69-74). Dersom barnehagen gir slik begrunnelse må en huske på taushetsplikten i barnehagelovens § 20.  

Forskriften fastslår videre i § 5 (s. 70) at søkerne har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Selve klageretten for foreldrene er regulert av forskriftens § 6 (s. 71) og forutsetter at klagen gjelder søknad om barnehageplass ved hovedopptaket.  

Klagen skal i så fall være skriftlig, og må fremsettes ovenfor kommunen, ikke barnehageeieren. Det er kommunen som skal behandle klagen, men klagen skal forelegges barnehageeieren. 

Ta gjerne kontakt med juridisk avdeling hos PBL på telefon eller på post@pbl.no om dere ønsker mer informasjon eller hjelp på dette området.