Et av særtrekkene med en KLP pensjon er at ansatte har opptjente pensjonsrettigheter som skal oppreguleres hvert år. Dette vil ofte medføre en betydelig ekstrautgift for arbeidsgiver som er pliktig til å dekke dette. Ved en virksomhetsoverdragelse vil slike forpliktelser også følge med på lasset, og kunne utgjøre flere hunder tusen kroner i året.

Hva bør en PBL barnehager gjøre før de bestemmer seg for å gjennomfører en virksomhetsoverdragelse av en barnehage med KLP (kommunal landspensjons kasse) pensjon?

1. Avtal at kommunen fortsatt skal være ansvarlig for disse utgiftene
I de enkelte tilfeller virksomhetsoverdragelser anbefaler PBL at medlemsbarnehagene inngår en konkret avtale med kommunen/selger om at selger dekker fremtidige pensjons/reguleringskostnader knyttet til KLP for de som er ansatt pr. overdragelsestidspunkt.   

2. Få beregnet fremtidige kostnader og la disse være del av oppgjøret
Dersom slik avtale ikke oppnås bør barnehagene ta kontakt med en aktuar - en som kan vurdere på risikoen for fremtidige pensjonskostnader - før dere gjennomfører virksomhetsoverdragelsen. På den måten får man et best mulig tallgrunnlag for å diskutere kjøpesum.

Medlemsbarnehagene bør også være varsom med å overta nedlagte kommunale barnehager. Arbeidsmiljølovens virksomhetsoverdragelsesregler vil kunne komme til anvendelse også i tilfeller hvor driften har vært avviklet. Det klare unntak er overtakelse etter konkurs.

Hva er problemet?
I offentlige tjenestepensjoner er det regler om at opptjente pensjonsrettigheter skal oppreguleres årlig i takt med lønns- og trygdeoppgjør. I 2004 trådte lov om innskuddspensjon og lov om foretakspensjon i kraft hvor bl.a. kommunal tjenestepensjon ble lovregulert

Det betyr at reguleringskostnadene blir utjevnet i forhold til premiereserven og at arbeidsgivere må betale de løpende kostnadene ved å regulere de opptjente pensjonsrettighetene.

Reguleringsansvaret faller ikke bort selv om arbeidsgiver går over til PBL-A pensjonsordning. Dette er en direkte følge av de nye regelverket og flere utfordringer:

1. Ved virksomhetsoverdragelser skjer det i utgangspunktet ingen endringer i barnehagens forpliktelser overfor de ansatte, herunder pensjonsforpliktelsene jfr. arbeidsmiljøloven § 16-2 (3).  De tidligere pensjonsrettigheter kan bringes til opphør ved at barnehagen går inn i vår pensjonsordning i Storebrand, men de ansattes tidligere opparbeidede rettigheter vil fremdeles bestå som en forpliktelse.

Dersom en PBL-A barnehage gjennomfører en virksomhetsoverdragelse av en kommunal barnehage innebærer det ansvar for framtidige reguleringskostnader – uten å kunne beregne omfanget på disse utgiftene. Reguleringskostnadene vil kunne utgjøre store beløp og vil kunne medføre redusert konkurranseevne og i verste fall medvirke til at barnehagen må avslutte sin drift. PBL kjenner til barnehager som har blitt stilt til utsikt en årlig ekstra utgift på over 100.000,-.

2. Også i det tilfellet der barnehagen gjennomfører en rasjonalisering vil jo de oppsagtes rettigheter til pensjonsregulering være til stede. PBL-A barnehager som hefter for KLP pensjon – og som deretter må redusere driften og rasjonalisere vil måtte påregne å betale årlige reguleringspremier så lenge tidligere arbeidstakerne - og de etterlatte som har rett til pensjon – er i live.

3. Arbeidsgivere med ansvar for KLP pensjon påfører seg altså en økonomisk forpliktelse for sine ansatte og tidligere ansatte i lang tid etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Dette innebærer at barnehager som i utgangspunktet går i balanse i realiteten er å betrakte som betydelig underfinansiert. For våre medlemmer er det risikofylt å overta slike barnehager, særlig når en tar hensyn til usikkerheten knyttet til fremtidig finansiering.

Hvorfor er det slik?
Frem til 2004 ble reguleringskostnadene i offentlige fellesordninger belastet på samme måte som ordinære pensjonspremier; den ble beregnet i forhold til pensjonsgrunnlaget (lønnsgrunnlaget).

Det var altså slik at tidligere arbeidstakere i virksomheter som hadde opphørt eller avsluttet kommunal pensjonsordning, fikk sine opptjente pensjonsrettigheter finansiert av de arbeidsgivere som hadde aktive medlemmer i pensjonsordningen. Pensjonsordningen hadde altså en utjevningseffekt i premiegrunnlaget mellom de deltakende virksomheter.

I 2004 trådte lov om innskuddspensjon og lov om foretakspensjon i kraft hvor bl.a. kommunal tjenestepensjon ble lovregulert.  Det var da to forhold som medførte at belastningen med reguleringspremie ble vesentlig forverret for små virksomheter.

• Etter den lovendring som trådte i kraft 1. januar 2004 skal reguleringspremien i offentlige tjenestepensjoner utjevnes i forhold til premiereserven (oppspart pensjonskapital). Etter den nye loven definerer Kredittilsynet reguleringen av utjevningen som ikke-forsikringsbar ytelse, og arbeidsgiver får dermed et evigvarende reguleringsansvar for alle opptjente pensjonsrettigheter.
  
• Lavere avkastning av pensjonsordningens finansplasseringer har bidratt til at virksomheter må forestå større innbetalinger.  Avkastningen på pensjonsmidlene antas av KLP å ikke kunne dekke mer enn halvparten av reguleringskostnadene over tid. Dette betyr at den oppsparte pensjonskapitalen må finansieres via innbetaling av midler fra hver enkelt arbeidsgiver.  Den ovennevnte utjevningseffekten som tidligere eksisterte mellom de ulike virksomheter i pensjonsordningen blir nå svært beskjeden.
  

Ta gjerne kontakt med PBL for nærmere informasjon om problemstillingene knyttet til KLP pensjon og virksomhetsoverdragelse.